Valletta – Storby med småbyfølelse

Hovedstaden på Malta, Valletta, var siste stopp på ferien på Malta og Gozo sommeren 2013, og en flott avslutning på en like flott tur. Vi fryktet at det ville bli feil å reise fra stille og fredelige Gozo og inn til storbyen Valletta, men frykten viste seg å være ubegrunnet. Tvert i mot viste Valletta seg å være et høydepunkt, med trivelig sted å bo, gode bademuligheter på begge sider av Fort St. Elmo, og avslappende og fine kvelder.

Publisert: 4. august 2015

Valletta er en ganske spesiell hovedstad, ettersom det bor bare 6000 mennesker her. På dagtid er det i sentrale strøk av byen et voldsomt menneskemylder (i følge pålitelige kilder øker antallet til 80 000 da), men i 6-7-tida på ettermiddagen reiser de som jobber i Valletta hjem og turistene busses tilbake til hotellene sine på andre kanter av Malta. Vips så har du følelsen av å traske rundt i en stille (men litt stor) småby. Og på alle tidspunkter er det som å gå rundt i et stort utendørs museum, med vakre bygninger, sjarmerende gater og god stemning.

Valletta på kveldstid er en stille, rolig og sjarmerende (småby)hovedstad. Det betyr også at de fleste steder stenger, men hvis man går litt rundt er det både spise- og drikkesteder å finne. Med andre ord reiser man ikke hit for å feste, selv om det visstnok er det malteserne selv gjør om vinteren.

Og flere steder er det eksempler på engelskmennenes innflytelse på øya. Malta var en del av det engelske imperiet i mer enn 150 år, fram til 1964.

Strait Street

«Hello, sailor!» Vi hører ikke dette så mye nå, men særlig i tiden under og etter 2. verdenskrig var dette en velbrukt frase i sjarmerende Strait Street. Den gang var gata full av barer, restauranter og bordeller. Et fremtredende element i gatebildet var også the Ladies of the Evening som bisto sjømenn med å «slappe av» etter lange uker på sjøen.

Gata er breddfull av tvilsom historie, og var byens Red Light District fram til 1970-tallet, da myndighetene ville ha seg frabedt den slags usømmeligheter og stengte alle sjappene. Etter 40 års dødtid og forfall er gata nå i ferd med å våkne til liv igjen, heldigvis i mer anstendige former. Noen av de gamle barene har gjenåpnet og andre skal komme til. Felles for dem alle er at de må beholde de originale skiltene utenfor baren, og fasadene er også uforandret.

Vi tilbragte en kveld på Tico Tico, og fikk både god mat (tapas) og god drikke, samt en interessant historietime av innehaveren. På veggene inne henger det en rekke bilder fra «gode» gamle dager. En av gutta (han var 92 år gammel da vi besøkte Valletta) som drev flere av stedene i Strait Street bor/bodde fortsatt et par hus nedenfor Tico Tico, og han kommer av og til tassende innom for en drink. Vi får tro han er fornøyd med at det er aktivitet og liv i gata hans igjen.

Spise og drikke i Valletta

Den første dagen spiste vi lunsj på La Pira i Merchant’s Street. Til tross for et tydelig turistpreg var maten (kyllingbryst i sitronsaus) god og betjeningen hyggelig. Dessverre var det mye trafikk i denne gågata(!) mens vi var der, men betjeningen bedyret at det ikke pleide å være så ille.

Noe senere samme dag var det tid for en ettermiddagsøl (som nesten umerkelig gikk over i en kveldsøl og senere et måltid mat) i trappene på sørsiden av St. Lucia Street (mot Vittoriosa), på San Paolo Naufrago Veldig trivelig sted, med hjelpsom og hyggelig betjening, og fri Wi-Fi. Det eneste skumle her er at det kan være litt utrygt hvis man sitter på et bord i selve trappa.

Ettermiddagsølen trakk som nevnt ut, så vi spiste også kveldens måltid her: Mixed tallerken med pølser, skinke og lekre oster. En tallerken var mer enn nok for oss to. Nydelig mat! Vi fikk også, som en liten etterrett, prøve maltesisk peppergeitost. Den smaker ikke som feta og har dessuten en mykere konsistens, i tillegg til å være bra pepret. Artig og interessant, er nok en passe karakteristikk av den osten.

Casa Cornelia

I Valletta bodde vi på Casa Cornelia, 6 Eagle Street, som er et sted med masse sjarm. Det kan synes litt upraktisk å dele bad med et annet rom, men det var ikke noe problem da vi var der. Dessuten er det få muligheter til å henge opp vått tøy.

Casa Cornelia er et designhotell, og det synes. Det virker som sjefen har skapt et sted for seg, og det er ikke alltid gjestene passer inn i hans forestillinger. Chou, den kvinnelige delen av vertskapet er elskverdigheten selv!

Det er god stemning på Casa Cornelia, og særlig frokosten fortjener skryt. Den fikk vi servert på en flott takterrasse, som vi også kunne disponere resten av dagen og kvelden.

Ett av de mer sjarmerende innslagene på Casa Cornelia er hunden Micky, som er et kjent «fjes» i hele byen. Han er også glad i frokost, og hadde ingen skrupler med å hive i seg halve omeletten vi fikk servert. Når han spankulerer rundt i byen går for øvrig Micky kun under navnet «Dog»

Casa Cornelia har også en husskilpadde. Dessverre ble vi ikke like godt kjent med den som med Micky, da den stort sett gjemte seg under en plante på takterrassen.

Vittoriosa

På andre siden av Grand Harbour ligger det tre sammenvokste byer, de såkalte «Three Cities», som er verdt et besøk. Vi var kun i Vittoriosa, eller Birgu som den også kalles, som visst nok er den mest sjarmerende, uten at vi kan verifisere denne påstanden. Fra Valletta går det gule vanntaxier fra Grand Harbour på sørsiden av Valletta (rett nedenfor Victoria Gate) som tok oss til Vittoriosa på noen få minutter. Det er halvtimes avganger.

Fortet i Vittoriosa var dessverre stengt for besøkende da vi var der, pga. det omfattende restaureringsarbeidet som pågår på Malta og Gozo. Det ble derfor kun en rusletur i de trivelige, trange smugene hvor Johanitterne i sin tid etablerte sin «Birgu». Innbyggerne i Vittoriosa/Birgu har til og med fått diplomplakett for sitt bidrag til å gjøre et besøk her til en opplevelse, ved å holde stedet levende med planter og liv i gatene. Vi fant fort ut at dette også er et fint sted for å beundre de fine ornamentene/dørhamrene som pryder de fleste dørene i byen.

Reiseinformasjon Malta

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Malta.