Tbilisi – Eurasias Paris

Oktober 2015 bragte Frode til Georgias hovedstad Tbilisi (eller თბილისი på georgisk). Formålet var møte(r) med kollegaer fra hele det europeiske kontinent, og med en fin miks av pågangsmot, morgenfrisk entusiasme og bistand fra vertskapet fikk jeg også sett en del av denne trivelige byen.

Publisert: 13. desember 2015

Sentrum av Tbilisi består av svært sjarmerende hus og trange og kronglete gater, men mange av husene er dessverre er enten slitne av elde, eller ble påført betydelige skader under jordskjelvet i 2002. Eller en kombinasjon av de to, supplert med manglende midler til restaurering. Men det gjelder ikke hele gamlebyen, for eksempel nedenfor Narikala-festningen har mye blitt restaurert tilbake til sin fordums prakt.

Georgisk er et noe vrient språk å forstå for en utlending, men heldigvis er det skiltet også på engelsk så det er greit å finne veien rundtomkring. Og apropos språk: ett georgisk ord lærte jeg meg, og det ene ordet var ofte nok til å få frem både smil og positivitet hos de jeg møtte. Ordet er madloba, som enkelt og greit betyr «takk».

Den første dagen i Tblisi ble brukt til en god del rusling, både i gamlebyen (Old Tbilisi), oppover langs elva Kura og i området rundt Rike Park. Inntrykket var variert: noen steder er det riktig fint, andre steder er det også fint, men på en annen måte og bestående av slitne hus med sjarm. Fint for en besøkende, kanskje ikke like stas for de som bor i disse husene.

Gamlebyen

Gamlebyen i Tbilisi er et absolutt must, og det er veldig trivelig og avslappende å rusle rundt her, i det som må sies å være byens sjel.

Dessverre er ganske mange av bygningene svært medtatte, og hadde absolutt fortjent en grundig omgang med både maling og kraftigere lut. Får håpe landets myndigheter finner penger til dette før forfallet kommer for langt, eller at store deler av bykjernen i verste fall utraderes og erstattes av moderne (og sikkert mer bekvemme, for all del) bygninger. Mye av Tbilisis sjarm vil i så fall bli borte.

Men, det er selvsagt mye fint fint her også. En av de mer spesielle bygningene er Gabriadze-teatret, 13 Shavteli Street, som eksteriørt preges av et eventyraktig klokketårn. Rett ved siden av ligger Anchiskhati Basilica of St Mary, byens eldste kirke.

Og i området mellom badehusene (sulfur baths(!)) og Narikala-festningen er mange av husene nyrestaurerte og staselige, som de nok så ut før i tiden. Og felles for (så godt som) alle er utstrakt bruk av fine balkonger og verandaer.

Det ble for øvrig dessverre ikke tid til å teste svovelbadene, men navnet tatt i betraktning vil jeg tippe det er en opplevelse både kropp og nese vil huske en stund

Og litt lenger innover langs den lille elva som renner her, avla jeg også den fine byfossen et besøk.

Narikala-festningen

Over byen troner ruinene av den en gang sikkert imponerende festningen Narikala, som ut fra navnet burde høre hjemme i Krønikene om Narnia.

Selv om fortet har sett bedre dager, er det fint (hvis man har gode sko og ikke er altfor tungpustet) å gå de bratte bakkene opp hit for å nyte utsikten over byen og elva Kura (Vere) som renner gjennom Tbilisi. Det går for øvrig taubane opp også, for å gjøre det hele litt enklere for folk.

Festningen ble oppført på 300-tallet, siden stadig utvidet, før et jordskjelv i 1827 satt en effektiv stopp for festningens eksistens som forsvarsverk.

Mother Georgia

Bortenfor Narikala-festningen står 20 meter høye Mother Georgia (Kartlis Deda) og vokter over byen. Hun besøkte jeg en tidlig morgenstund, før møtet, via en tursti opp fra Betlemi.

I den ene hånden holder Mother Georgia et sverd, i det andre en skål med vin, og budskapet er klart: kom som fiende, og jeg bruker sverdet. Kom som venn, og jeg vil gi deg vin.

Metekhi-kirka

Fint beliggende på en høyde ved elva Kura, i en av de eldste delene av Tbilisi, ligger Metekhi-kirka

Utenfor kirka står monumentet over kong Vakhtang Gorgasali, som grunnla Tbilisi på 500-tallet. Legenden vil ha det til at han skjøt en fasan her på en jakttur, hvorpå fasanen falt ned i en varm kilde og våknet til liv igjen. Eller, og det er kanskje mer sannsynlig, så ble den kokt. Uansett så fant den godeste kongen nok inspirasjon av dette til å grunnlegge en by på stedet. Tbilisi er da også avledet av det georgiske ordet «tbili», som betyr varm.

Freedom Square

Som en hver by med respekt for seg selv og en historie med innslag av væpnete konflikter, har også Tbilisi en seierssøye, med St. George på toppen. Og denne står strategisk plassert midt på Freedom Square (som nå er en stor rundkjøring).

I den sørlige enden av plassen ligger byens rådhus, oppført under russisk styre på 1830-tallet og siden gjenstand for flere ansiktsløftninger.

Freedom Square var en periode også prydet av en stor statue av Lenin, men den ble effektivt fjernet i august 1991.

Rustaveli Avenue er hovedgata ut fra Freedom Square, og langs denne ligger det mange staselige (og statlige) bygg. Ett av disse er flotte og historiske Youth Palace (eller Vorontsov Palace som det opprinnelig het), hvor vi hadde møtet vårt.

Bygningen er av historisk stor interesse, blant annet fordi det var her Georgia, Armenia og Azerbaijan erklærte sin selvstendighet i 1918. Og som nærmeste nabo finner vi parlamentet i Georgia.

Det øvrige sentrum

Noen få meter unna Freedom Square (i Pushkin Street), ligger restene av den gamle bymuren, oppdaget så sent som i 2012.

Den andre siden av elva ble det ikke tid til å utforske, men en snarvisitt innom viste at også denne delen av byen har mye fint (og også litt slitent) å by på.

Vel tilbake på «min» side av elva var jeg innom et søndagsmarked med ymse produkter til salgs, og kjipt nok kjøpte jeg bare en kjøleskapmagnet der.

Det ble også en liten tur innom 9. april-parken, som har fått sitt navn etter at en anti-Sovjetdemonstrasjon i 1989 ble spredd av den sovjetiske hæren, og 20 mennesker mistet livet.

Samebakatedralen

I Tbilisi finner vi den tredje høyeste østlige ortodokse kirken i verden, Sameba, eller Hellige Treenighetskatedral (Holy Trinity Cathedral of Tbilisi) som den egentlig heter.

Katedralen ble bygget for kun få år siden, den sto ferdig i 2004, og kan ses fra store deler av byen. Særlig på kvelden er den et imponerende syn i all sin opplysthet.

Det moderne Tbilisi

For denne reisende var de eldste delene av Tbilisi det desiderte høydepunkt i byen. Men, det er selvsagt også mange innslag av nyere dato, som også har sine interessante sider.

Ett av de mest slående eksemplene på nyere arkitektur er den elegante Fredsbroen (Peace Bridge, som visstnok raskt fikk kallenavnet «Always Ultra bridge») som forbinder gamlebyen med Rike Park.

I Rike Park finner vi det ennå ikke åpnete (2015) konserthuset (Rike Park Concert Hall & Exhibition Center), og noen hundre meter lenger oppover elva ligger Tbilisi Public Service Hall.

Ikke uventet er det delte meninger om disse byggverkene, og uten å ta stilling til saken kan jeg i hvert fall slå fast at de ikke er spesielt diskrete i bybildet.

Mtatsminda fornøyelsespark

I regi av vårt gjestfrie vertskap fikk jeg meg også en tur opp til Mtatsminda fornøyelsespark, som på en mandag i oktober var svært stille og fredelig. Men, med flott vær, ditto selskap og storslagen utsikt over byen, med snødekte fjell i det fjerne, var det riktig så fint å rusle rundt her oppe.

Tbilisi City Fest

Dagen jeg ankom Tbilisi viste det seg at det var den årlige Tbilisi City Fest, eller Festival of Tea and Honey, som det sto på noen bannere.

Hovedarrangementet fant sted i Rike Park, hvor det var leker for barna, masse søtsaker å få kjøpt, og musikk for både liten og stor. Og masse mennesker som så ut til å ha det riktig så trivelig!

Mat og drikke

Georgia har i mange tusen år vært en stolt produsent av vin, men kommunisttiden satt dessverre denne stolte tradisjonen mange, mange år tilbake. Nå begynner produksjonen å ta seg opp igjen, særlig hva gjelder kvalitet.

Det ble drukket både hvit og rød vin, og jeg holder nok en knapp på den hvite. Men samtidig aner jeg ikke om det vi fikk servert var de fineste vinene Georgia har å by på, så det er meget mulig at de har bedre rødviner også.

Vintradisjonene i landet holdes også i hevd av landets fagbevegelse, som har en egen variant av både hvit og rød vin.

Foruten lokalt vin ble det også en smak eller fem på den georgiske varianten av grappa; Chacha.

Når det gjelder mat, så var den svært variert, og ofte servert i store mengder. I hvert fall langt større mengder enn min beskjedne magesekk kunne håndtere. Dette skjedde særlig på de to fellesmiddagene i forbindelse med møtet, den ene på Dzveli Kalaki, 18 Akaki Baqradze Street, den andre på Riverside Babilo, Beliashvili Street.

Der folka på Dzveli Kalaki hadde innredet på en måte som skulle vise georgisk tradisjon og kultur, inkludert mange innslag av sang og dans, var Riverside Babilo striglet og elegant. Og de nøyde seg også med sang. Riktig nok i høyeste laget, men det er nå så. Det eneste stedene hadde felles var mengden mat (hvor rettene på Babilo jevnt over var av bedre kvalitet) og at begge stedene stenger når siste gjest finner det for godt å gå hjem.

Mesteparten av det lille som var egenvalgt uteliv fant sted i nærheten av Maidan Bazaar, hvor det kryr av restauranter, cafeer og barer.

Ett av disse stedene var den sovjetiskpregete KGB, hvor de både har en god Club Sandwich og fotball på TV. Og sikkert en del annet, også.

En lunsj ble det også på Friend’s House i samme gate, hvor de blant annet kan by på en svært saftig kyllingbarbeque.

Også i Tbilisi ble det et besøk på irsk bar: The Hangar Bar, rett ved det skjeve eventyrklokketårnet (og Gabriadze-teatret). Trivelig sted som det var lett å ha det bra på, enkelt og greit.

Verdt å nevne er også en trivelig kafferast på Art Cafe Kamera i det nyrestaurerte området nedenfor Narikala-festningen.

Hotell i Tbilisi

Overnattingen i Tbilisi foretok jeg på Tiflis Terrace Garden Hotel, 2 Anton Katalikosi Dead End, sentralt beliggende i gamlebyen, og med kun få minutters gange til Freedom Square.

Hotellet (som kanskje bedre kan beskrives som et bed & breakfast, men det får nå så være) drives av en veldig vennlig familie, bestående blant annet av mamma Nana og hennes to døtre. Hotellet var opprinnelig bygget for en rik herremann på slutten av 1800-tallet, men da kommunistene kom ble det slutt på idyllen, og inn ble 20 familier flyttet. Nå er det altså kun en familie der, pluss deres gjester.

I dag fremstår hotellet som en nyoppusset oase i litt slitne omgivelser. Det er et trivelig sted, med enkel standard, noe som gjør at det nok er bedre egnet for ferie enn jobbreise. Morgenkaffen i fredelige omgivelser, sol og behagelig temperatur på takterrassen gjorde nesten alene oppholdet vel verdt. Dette, sammen med glasset med vin jeg fikk servert på samme sted hver kveld.

Georgia – Landet Gud gjemte

I følte øyenvitneskildringer er Georgia et svært vakkert land, og jeg har ingen grunn til å betvile dette. Noen avsluttende ord om historien bak opprettelsen av landet Georgia hører derfor med.

Det har seg nemlig slik at da Gud fordelte land til alle verdens folk, var georgierne opptatt med å feste, så de glemte rett og slett å møte opp for å få sin del av Moder Jord. Da de etter en stund fikk summet seg og reiste for å kreve det de skulle ha, viste det seg at alt land allerede var fordelt, og georgierne var i praksis hjemløse.

Da Gud så spurte hvorfor de hadde møtt opp så sent, svarte de som sant var, at de hadde vært altfor opptatt med å feste og skåle til Guds ære. Dette syntes Gud var en så utomordentlig god fraværsgrunn, samt at han satt pris på deres ærlighet, så han ga dem like god det siste, dyrbare stykke land han hadde igjen, og som han egentlig hadde spart til seg selv.

Reiseinformasjon Georgia

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Georgia.