Paleochora – Et hjem hjemmefra

Hver gang vi har vært på Kreta har vi hatt Paleochora som hovedbase /-mål. Noe av det fine med Paleochora er at byen er full av sjarm og trivelige mennesker, og byen er akkurat passe stor til at det blir en velfungerende mix av turister og fastboende, selv i de mest hektiske sommermånedene.

Dessuten byr Paleochora på fin-fine muligheter for strandliv, og byen er et ypperlig utgangspunkt for turer både til fots og til bils.

Publisert: 29. juni 2015

Vi trodde lenge at det ikke var så mange nordmenn som hadde funnet veien til Paleochora, men i 2012 så vi plutselig nordmenn på hvert hjørne (eller nabobord).

Forklaringen på denne norske oppblomstringen viste seg å være at Lilleputt Reiser begynte å selge reiser hit.

For øvrig ble Paleochora «oppdaget» av hippier på 70-tallet, og noen av disse er fortsatt et synlig innslag i bybildet.

Paleochora har den fordelen at byen er såpass stor (drøyt 2000 innbyggere) at den klarer å absorbere turiststrømmen til byen. Det er heller ingen store turistanlegg i nærheten, noe vi og flere med oss ser på som en stor fordel.

Dessuten hevder muntre tunger at byboerne på et allmøte for en del år siden fattet et enstemmig vedtak om at det var deres jobb å sørge for at alle turister/gjester er lykkelige. Og det fungerer bra på oss, det.

Det største aberet med Paleochora er for vår del at det litt for ofte blåser her. Og når det blåser, så blåser det ofte kraftig. Men, dette legger ikke noen stor eller langvarig demper på vår stemning, for det er alltids mulighet for å finne seg et sted som er i le for vinden.

Strandliv i Paleochora

Paleochora har en flott sandstrand, som vi tok vårt første bad på i 2016. Og på andre siden av byen er det en fin steinstrand, som vi ennå ikke har vært på.

Den stranda vi som aller oftest benytter oss av i Paleochora er Methexis Beach, som ligger i en liten bukt i tilknytning til Methexis Taverna på østsiden av odden (Gavdiotika). Fram til 2017 var det gratis å benytte solsengene her, men nå koster det 2 euro for en seng per dag, alternativt kan man kjøpe seg noe å drikke fra tavernaen og slippe solsengavgiften. Rett og rimelig at de skal ha litt igjen for arbeidet med å bygge opp stranda, synes vi. 

Når vi legger strandturen ut av byen, finner vi veien (gjerne ved hjelp av sykkel) til Gialiskari/Anidri Beach, hvor det er fredelig og rolig og det klareste vann i mils omkrets.

Tavernaen på Gialiskari beach er dessuten et ypperlig sted både for lunsj og en og annen forfriskning, gjerne med Gavdos FM i bakgrunnen. Her har det til og med vært avholdt flere bursdagsjubileumsmiddager opp gjennom årene.

Tale pleier for øvrig å benytte anledningen til både manikyr og pedikyr en av dagene vi er her, på en stråhytteskjønnhetssalong(!) på nærliggende Sandy Beach.

Ca. 45 minutters vandring lenger ut fra Gialiskari Beach ligger den deilige «Lillestranda» eller Thunder Cove, som stedet egentlig heter. På grunn av avstanden ut dit har vi ikke vært der så veldig ofte, men vi har det i hvert fall som to plommer i egget hver gang vi er der.

Få ned pulsen med bølgeskvulp på Lillestranda (Lyd anbefales).

Våren 2015 utforsket vi for første gang strandlivet på den andre siden av byen, dvs. vestover. Vi tok sykkelen fatt og tråkket oss de 9 kilometerne ut til Krios beach. Veldig lekker strand, særlig den lille adskilte delen lengst vest.

Krios beach viste seg å være et utmerket alternativ når det blåste vestavind og var overskyet i Paleochora. Dog var det litt for høye bølger da vi var der til at vi kunne bade.

I forbindelse med en vandretur tilbragte vi også et par timer på Viena beach ca. 45 minutter å gå fra Krios beach, retning Elafonisi. Det er ikke plass til så mange mennesker der, men så tror vi da heller ikke at det er så mange som legger badeturen hit. Da vi var der var for øvrig den ene stranda okkupert av en svært død og ganske illeluktende havskilpadde.

Viena beach er et flott sted å tilbringe noen timer, så da gjorde vi det. Badet gjorde vi også, i friske 15 (ca.) graders vann.

Sommeren 2016 var vi en tur på Azzuro Beach litt nærmere Paleochora, først og fremst i et forsøk på å unngå vinden. Det lyktes bare sånn passe bra, men stranda var riktig fin den.

Vi kan vel også regne Elaffonisi med blant strendene rundt Paleochora, selv om denne svært spesielle og vakre stranda ligger et stykke unna byen. Vi har tatt båten ut hit en gang (avgang kl. 10 om morgenen) og hadde da en utmerket dag der ute med både bading og beundring av fascinerende natur.

Severdigheter i Paleochora

Paleochora har ikke så mange severdigheter, men byen og området rundt har en spennende og ofte trist historie. Boka «Paleochora - A Look Back into the Past» gir blant annet en interessant beskrivelse av forholdene i Paleochora under 2. verdenskrig.

For eksempel kan man lese om at det gamle, og nå nesten helt ødelagte, venetianske fortet (The Fortress of Selino) som kneiser/kneiset på høyden over byen ble brukt som fengsel av tyske tropper. Det er ikke mye igjen av fortet nå, men vi pleier likevel å ta en tur opp hit for å nyte utsikten.

Det er også et museum i byen (Museum for the Akritans of Europe), som vi ikke har besøkt ennå. Vi hadde tenkt å spare det til en regnværsdag, men under en varmeperiode sommeren 2017 tenkte vi at det kunne være lurt å trekke innendørs i et luftkondisjonert museum. Det hadde det sikkert også vært, hadde det ikke vært for at museet var stengt denne dagen. Så, da er vi vel tilbake til planen om en regnværsdag, da. 

Paleochoras mest iøynefallende «severdighet» må nok sies å være vår gode venn Krokodillen, som preger landskapet øst for byen.

Ellers er et fast underholdningsinnslag for enkelte å sitte på kaia, for eksempel på hyggelige Livikon, når klokka nærmer seg sju og se på båten (Samaria I) som ankommer, eller (som de fleste bedriver) bare sitte et sted og nyte livet uten å gjøre stort mer enn akkurat det.

Vente på Samaria i begynnelsen av april er for øvrig en tålmodighetsprøve, da den ikke begynner å gå i rute før et stykke ut i måneden. Før dette betjenes ruta av en mindre båt, til ca. samme rutetider.

Vi har også beveget oss et stykke unna Paleochora for å få med oss et av områdets absolutte attraksjoner, nemlig The Monumental Olive Tree of Ag. Georgios i Anisaraki, noen minutter opp i lia fra Kandanos. Treet er anslått til å være småpene 3000 år gammelt, og fortsatt produserer det 80 – 90 kg. olivenolje per år. Jommen ikke verst!

Transport i Paleochora

Byen er ikke veldig stor, men stor nok til å brødfø to taxiselskaper. De første årene benyttet vi oss kun av Paleochora Taxi company, hovedsakelig fordi dette da var det eneste taxiselskapet i byen, samt at det ligger sentralt plassert rett ved kaia i Paleochora.

I 2014 stiftet vi bekjentskap med eieren av et nytt taxiselskap i byen, Sergentanis Manolis, som var til uvurderlig hjelp da Vigdis var uheldig og brakk et ben i foten på tur fra Azogires til Anidri.

Når det gjelder transport til og fra Hania/lufthavnen i Hania og Paleochora, så har vi tatt både buss, taxi og leiebil. Alle alternativer er selvsagt gode, og i det siste har bussen fått hyppigere avganger, har vi blitt fortalt. Taxi koster ikke stort, avstanden tatt i betraktning (turen tar halvannen time), og leiebil er veldig greit for oss som ønsker å reise rundt også etter at vi har ankommet Paleochora.

Overnatting i Paleochora

Vi har overnattet på flere steder i Paleochora. Felles for dem alle (med ett årstidsrelatert avvik i april 2015) er at de ligger i den gamle bydelen, Gavdiotika. Navnet Gavdiotika kommer av at mange av innbyggerne enten selv kommer fra øya Gavdos eller er etterkommere av folk derfra.

For øvrig er det litt pussig at vi klarte å velge denne delen av byen som «vårt» område. Av en eller annen grunn var Gavdiotika nesten ukjent grunn for Tale og hennes familie, til tross for at de har besøkt Paleochora mer eller mindre jevnlig siden midten av 70-tallet.

Første gang vi var der sammen hadde vi av en eller annen grunn bestilt rom på hotell, som det ikke er så mange av i byen. Vi bodde på Aris Hotel, som er et relativt enkelt, men helt greit, hotell helt ytterst på odden.

Den andre gangen vi var i Paleochora bodde vi på Klima Rooms, som ligger i etasjen over Cafe Almyrida (se under) og drives av Stelios’ søster. Enkel standard, men rent og ordentlig. Dessverre litt liten balkong, så neste gang vi besøkte Paleochora fant vi et sted med romsligere balkong.

Dette stedet var Soula Apartments. Det ligger i samme gate som de to andre stedene vi har overnattet på (det er bare to gater gjennom Gavdiotika) og har flott utsikt ut over havet i retning Gavdos. De siste årene har dette vært vårt tilholdssted i Paleochora.

Da vi besøkte Paleochora i begynnelsen av april 2015 hadde ikke Soula åpnet for sesongen ennå, til vår store forferdelse. Det var også en del andre steder som ikke hadde åpnet ennå, så da endte vi opp på Margarita Studius, rett nedenfor borgen.

God beliggenhet og helt greie rom, så stedet fungerte greit som en reserveløsning. Trekk for håndholdt dusj.

Mat og drikke i Paleochora

Cafe Almyrida er vårt udiskutable favoritt-frokost-sted. Her har vi vært så ofte at vi nesten ikke trenger å si hva vi vil ha lenger. Ofte får Tale uoppfordret sin toast med tomat og et dryss med oregano, mens Frode kan meske seg med en yoghurt med «alt» (dvs. at yoghurten er toppet med et lite fjell av fersk frukt). Og utsikten ut over det libyske hav er uovertruffen!

Stelios (opprinnelig fra Gavdos, selvsagt) og hans tyske kone Katharina driver stedet. Sønnen Nico er også på plass og begynner å få bra dreis både på servering og kundekontakt.

Almyrida er også et trivelig sted for en ettermiddagspils i de periodene de holder åpent lenge, og vi har også fulgt en og annen Vålerenga-kamp på nettet herfra. Til Stelios’ store interesse. Faktisk har det gått så galt at den stakkars mannen fra tid til annen har satt penger på Vålerenga. Det er vel unødvendig å opplyse om at den aktiviteten foreløpig har gått solid i minus.

Da vi ankom Paleochora i april 2015 hadde Almyrida fortsatt ikke åpnet for sesongen, men til vår store glede åpnet Stelios midtveis i oppholdet. Veldig fint å kunne innta vår tradisjonelle frokost i kjente og vakre omgivelser igjen.

Methexis er også en soleklar favoritt, men til andre tider av døgnet. Allerede første gangen vi var i Paleochora var vi raskt og skjønt enige om at vi hadde oppdaget byens beste restaurant. Intet mindre! Og nå (2016) troner da også restauranten stolt øverst på Trip Advisors rangering av restauranter i Paleochora.

Methexis drives av brødrene Andreas og Nektarios. Maten er det mor Antonia selv som står for. Tidligere jobbet hun på restauranter inne i byen, men fikk aldri utnyttet talentet sitt der, så sønnene startet like gjerne opp en restaurant for henne. Stedet egner seg ypperlig både for lunsj og middag, og spesialitetene må sies å være mama's salad og chicken roll med velsmakende fyll.

Siden vi var her første gang har stedet, både restauranten og den tilhørende stranda, år for år utviklet seg og vokst, i (sakte, «siga siga») takt med stedets økende suksess og popularitet.

Beleilig nok ligger både Almyrida og Methexis kun et par hundre meter unna der vi pleier å bo, og ettersom det er en strand nedenfor Methexis har vi på ekstra late dager klart å snevre inn bevegelsesradiusen til dette triangelet.

Galaxy var en særdeles kjærkommen og varm venn på strandpromenaden da vi var i Paleochora i april 2015. Og stedet er selvsagt bra også på sommeren.

Når vi skal spise fisk, går vi tidvis på Caravella. Fisken her er nydelig tilberedt og serveres i trivelige omgivelser, stort bedre blir det ikke. Og det sier sitt at da Giorgio Armani avla Paleochora et besøk sommeren 2013 var dette stedet han valgte å innta sin middag. (Selv om det selvsagt ikke er som gourmet den godeste Armani er best kjent.)

Vi har også besøkt Inochoos Taverna (som betyr «the Cup Bearer») øverst i hovedgata med god suksess et par ganger. God mat og stemningsfullt sted, og ikke minst var det positivt i april 2015 at de har vedfyring.

Et nytt bekjentskap i 2015 var Anemos Bar, et helt fint sted med mange lokale, og tidvis bra musikk. Et fint sted å runde av kvelden når det er for kaldt å sitte ute.

Sommeren 2016 etablerte vi et forhold til en ny favoritt i Paleochora: Monika’s Kafenion. Stedet ligger et stykke nede i hovedgata, og er en noe utradisjonell (på en positiv måte) bar i Paleochora.

Her møtes blant annet gateselgerne for å gjøre seg klar for kveldens dyst. Noe senere inntas stedet av musikanter som enten skal stemme instrumentene før de legger ut på turne i byen, eller som skal holde en tre-fire-fem timers intimkonsert for de tilstedeværende på Monika’s.

Det hender også at Monika selv bidrar musikalsk, så en kveld fikk vi oppleve noe så imponerende, og antakeligvis også sjelden, som en rumensk kvinne som spilte og sang Wamps Tir Na Noir på bar på Kreta. Veldig fint, og veldig moro!

Foruten Wamp viste det seg for øvrig at Monika også har et nært og kjært forhold til blant annet Pelle Parafins Bøljeband og Marius Müller. Naturlig nok.

Yannis Place er strategisk lokalisert i hovedgata i Paleochora, og drives av søskenparet Joanna og Nikos, med navngiver og pappa Yanni som hyppig gjest og hjelpemann. Yanni driver for øvrig til daglig leilighetskomplekset Joanna’s Place som ligger vegg-i-vegg med Methexis.

Yannis Place er et fint sted å sitte en ettermiddag/kveld og bare la verden suse bedagelig forbi. Det er også et fint sted å vente på at klesvasken som går inne på Notos rett over gata skal bli ferdig.

Kun noen få meter lenger opp i gata fra Yannis lå det en kort periode (2015 - 2016) et trivelig sted som het Logo Timis. Her serverte de lekre småretter i tillegg til mer tradisjonelle middagsretter. Veldig hyggelig betjening var det også og stedet ble på kort tid en av våre favoritter i Paleochora. Dessverre var det ikke mange nok som delte vår oppfatning om stedet, så i 2017 var Logo Timis historie og en pizza-sjappe hadde overtatt lokalene. Trist! 

Ca. tvers over gata for (tidligere) Logo Timis tilbragte vi mange fine timer våren 2015 på Agios Music Bar, hvor særlig den veldig hyggelige betjeningen trakk opp inntrykket. En umiddelbar skuffelse over at stedet ikke fører Fix øl ble raskt snudd til positiv utforsking av den mørke varianten av Fix: Fix Dark. Et svært hyggelig bekjentskap, som holdt hele oppholdet.

Rett nedenfor Agios ligger Enigma, som vi oppfattet som et sted med mange lokale gjester, og hvor gjennomsnittsalderen på gjestene faktisk var et stykke over vår alder. Men, et helt fint sted å sitte og slenge, og hvor de blant annet viser fotball. Sommeren 2016 ble stedet tatt enda mer i bruk.

Nedenfor det gamle fortet, med flott utsikt over sandstranda, er det fint å sitte hos «Mungo Jerry» på Castello Snackbar og nyte en leskende drikk mens vi for eksempel ser på solnedgangen. I 2016 var Castello åsted for den etter hvert tradisjonelle Solnedgangsfestivalen© med Eyvind og Solfrid + familie.

Vi har veldig sjelden vært på sandstrandsida og spist, og noe av grunnen er enkelt og greit at det ikke er så mange (gode) restauranter der. Sommeren 2016 ga vi denne siden et forsøk, og inntok en middag i godt lag på Palm Tree.

Til tross for enkelte serverings- og logistikkutfordringer serverte de i hvert fall god mat. Litt utradisjonelle retter hadde de også, så i hvert fall for variasjonens skyld var Palm Tree vel verdt et besøk.

Vi har også nytt et bedre måltid eller to på Taverna Samaria i sidegata til hovedgata, og det samme gjelder med Pantelis Cafe på en litt annen kant av sentrum. Da vi var på Samaria i 2016 hadde betjeningen en særdeles dårlig dag på jobben, heldigvis gjaldt det ikke kokken.

Vi har vært der både før og etter, men våren 2015 fikk vi for alvor øynene opp for hyggelige Votsalo snackbar, rett ved steinstranda (lengst bort på havnepromenaden) i byen. Trivelig betjening og god mat, enkelt og greit.

Vrissali Taverna er også et hyggelig sted, som ligger på veien fra Paleochora og ut mot Gialiskari Beach. Tavernaen har blant annet vært åsted for et par bursdagsmiddager de siste årene.

Noe som kanskje kan virke litt pussig, er at vi av og til blir litt matleie på Kreta, og da må vi ha noe u-gresk. Vi får tro det skyldes varmen, for det er jo ikke noe å si på maten.

Når variasjonsbehovet melder seg, velger vi ofte Pizza på Pizzeria Odyssey. Og hvis vi bare skal ha noe enkelt velger vi gjerne et gyro-måltid på Kalligeris et stykke ned i hovedgata, i retning busstasjonen, eller på I Gonia ton Gefseon på «torget» i hovedgata. God og rimelig mat begge steder!

Vegetarrestauranten Third Eye har vi også besøkt, og det viste seg å være et godt valg. Riktig nok var det ikke vårt valg, men likevel. God vegetarisk kost, noe også vegansk.

Foruten disse stedene er det et utall restauranter både langs kaia og i den avsperrede (etter kl. 19) hovedgata i byen, hvorav mange sikkert er vel så bra som enkelte av de som her er nevnt.

Kreta på våren – Med badetøy og boblejakke

I begynnelsen av april 2015 utforsket vi hvordan Kreta fortoner seg på en litt kaldere årstid enn vi vanligvis besøker øya.

Det første som kan slås fast er at det er kaldt. Faktisk ganske kaldt også etter norsk standard, men dette var visst et unntak fikk vi vite, grunnet en uvanlig lang og kald vinter. Men, det forhindret ikke at vi fikk et par turer på stranda, og bada fikk vi også gjort, selv om det var vel friskt.

Det andre er at det er svært stille i Paleochora på denne tiden av året. Det er noen turister som slenger rundt (stort sett gå-turister, for bade-turistene er april altfor tidlig), og svært mange av restaurantene har ikke åpnet for sesongen.

Det tredje er at vi fikk oppleve snø. I fjellene på Kreta er det gjerne snø på vinteren, men det er sjelden snø så langt ned i landet så sent som det vi opplevde. En dag det hadde snødd leide vi bil for å komme oss opp til Omalossletta og oppleve den i all sin snøprakt.

Det var i hvert fall planen, men da vi nærmet oss platået ble vi stanset av lokale bønder som fortalte at veien var stengt. I hvert fall var den stengt for oss og den lille tøysebilen med sommerdekk som vi disponerte.

Så, da måtte vi ta til takke med den snøen som lå lenger ned i landet. Og i ettertid er vi nok enige i at det ikke hadde vært noe lurt å kjøre lenger, selv om det var litt surt der og da.

Det fjerde er at Kreta også er en grønn og frodig øy, med mange flotte og unike planter, før sola og varmen har tørket den inn.

Reiseinformasjon Hellas

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Hellas