Søvnløs i Murcia

Det har etter hvert blitt tradisjon at Frode tar seg en februartur alene. I 2015 var det Istanbul, i 2016 Ronda, og i 2017 gikk turen til Murcia, hovedstaden i den spanske regionen med samme navn. Og det viste seg å være et utmerket valg av reisemål. Byen er nemlig både hyggelig, vakker, og passe stor for en tredagers visitt.

Publisert: 24. mars 2017

Jeg må innrømme at jeg ikke visst stort om Murcia før jeg bestilte reisen. Faktisk ingen ting, for å være helt ærlig. Men byen er intet mindre enn Spanias sjuende største by (ca. 450 000 innbyggere) og kan blant annet skryte av å ha Spanias nest høyeste klokketårn.

Murcia ble grunnlagt i år 825, dvs. under det mauriske kalifatet, men det er det ikke mange spor av rundt om i byen. Dette kan vi takke kong Alfonso 10. for, som fant det for godt å fjerne ethvert arabisk preg på byens bygninger da han inntok byen i 1243.

Plaza del Cardenal Belluga

Hjertet i Murcia er Plaza del Cardenal Belluga (må ikke forveksles med den russiske fisken), hvor det blant annet ligger flere vakre bygninger.

En av disse er Episcopal Palace. I tillegg til fasaden fikk jeg riktig nok kun beskuet innergården her, men den var vel verdt et besøk.

Et annet bygg, av langt nyere dato, er den visst nok kontroversielle Moneo-bygningen. Selv synes jeg den på elegant vis matcher og samspiller med Episcopal Palace, noe som blir mest tydelig når de to byggene lyses opp om kvelden.

Katedralen

De ovennevnte stedene får ha meg unnskyldt, men rosinen i Belluga-pølsa er naturligvis den feiende flotte katedralen (Cathedral Church of Saint Mary).

Katedralen ble påbegynt i 1394, men sto ikke ferdig før i 1792. I løpet av den tiden har stilarter både kommet og gått, og underveis har flere av dem satt sitt preg på katedralen. For eksempel er interiøret gotisk mens fasaden er barokk.

Ettersom katedralen har et klokketårn på småpene 95 meter er det mulig å komme seg godt opp i høyden. Så det gjorde jeg. Man kan ikke bare labbe oppover, det er obligatorisk med guide, spansktalende sådan, for å komme opp i klokketårnet.

Så guidet ble jeg, i en gruppe bestående av to franske par og alenereisende meg. Det viste seg raskt at mine nye franske venner heller ikke var særlig støe i spansk, så den dyktige og hyggelige guiden vår slo derfor ganske raskt over til engelsk.

Underveis oppover i tårnet gjorde vi et par stopp, og det rommet som imponerte mest var klokkerommet ca. halvveis opp. Rommet går også under navnet «The Secrets Room» fordi hvelvingen i taket skaper et tydelig ekko midt i rommet. Samtidig er hjørnene i rommet forbundet med hverandre, slik at hvis noen snakker (lavt) inn i et hjørne høres det utmerket i det motsatte hjørnet. Fascinerende og moro!

Når det gjelder klokkene, som det er intet mindre enn 24 av, øverst i tårnet, så har hver av disse blitt utstyrt med individuelle navn. Den største heter Santa Aguedo. Visstnok er det ikke helt klart hvem som har gitt klokkene navn, men etter litt diskusjon med guiden kom vi til at det sikkert var smeden som lagde dem som også ga dem navn.

For øvrig var tårnet i Murcia-katedralen for en del år siden i ferd med å gå samme skjeve vei som tårnet i Pisa, men dette er for lengst stabilisert.

Real Casino de Murcia

En annet eksepsjonell bygning, ikke langt fra Belluga-plassen, er Real Casino de Murcia, Calle Trapería 18, fra 1847. Denne tidligere «herreklubben» har nå status som nasjonalhistorisk monument, og det byr på en rekke stilarter, fra det mauriske, via bysants til barokken og antikken.

Spektakulært og variert interiør anser jeg å være en grei oppsummering av Real Casino.

San Juan de Dios

Etter forslag fra reisefølget mitt (boka «Turen går til Andalucia, Murcia og Valencia») avla jeg Iglesia-Museo San Juan de Dios et besøk. Og det var en god ide. Den lille kirken som ligger på Calle Eulogio Soriano bak katedralen, er nemlig riktig så fin. Og ganske overdådig, den også.

I tillegg til selve kirken fikk meg en privat omvisning i krypten, som skjuler rester etter den gamle arabiske kongeborgen, en liten gravplass og en bønnenisje.

Til tross for noen språklige barrierer fikk min private guide, foruten ovennevnte informasjon, fortalt meg at han for noen år siden hadde tatt Hurtigruta fra Bergen til Nordkapp. Og han var særdeles godt fornøyd med den opplevelsen. Noe beskjemmet måtte jeg meddele at jeg ikke har tatt Hurtigruta, noe han syntes var veldig rart. Ved ettertanke synes jeg også det.

Salzillo-museet

Etter San Juan de Dios trodde jeg de kirkelige besøk var unnagjort da jeg satt kurs for Salzillo-museet (Museo Salzillo). Men den gang ei. Salzillo-museet er nemlig bygget opp rundt en kirke og har påskens begivenheter som tema.

Utstillingen består av veldig livaktige og flotte figurer skapt av Francísco Salzillo (1707-1783), og var rett og slett veldig fin, imponerende og interessant. Litt pussig er det riktig nok at de fleste av figurene er iført spanske klær fra 1700-tallet, men bortsett fra dette er figurene uansett imponerende detaljerte.

Påskeprosesjonene i Murcia anses å være blant de flotteste i hele Spania. Og Salzillo-prosesjonen er blant de ypperste i Murcia. De imponerende flåtene som brukes i denne prosesjonen er til daglig å se i Salzillo-museet.

Bymuseet

Bymuseet (Museo de la Ciudad) ligger kun et par kvartaler unna Salzillo-museet, og det var vel i sannhetens navn også grunnen til at jeg avla det et besøk. Dessverre må jeg si at dette museet var litt kjedelig, men med noen ok innslag.

Kanskje jeg var litt mett av inntrykk på dette tidspunkt, og det hjalp ikke på opplevelsen at jeg ble «diskret» fotfulgt av en av museets ansatte. Jeg så vel ut som en sånn som lager bråk på museer. Men selve bygningen var veldig fin, da.

Segura

Elva Segura deler Murcia i to, og det er ingen overdrivelse å påstå at det meste som er verdt å se og oppleve befinner seg nord for elva.

Men, det er fint å rusle på promenaden El Malecón langs elva, selv om det ikke skjer veldig mye her. Elva er også litt vanskelig tilgjengelig, der den renner en del meter nedenfor promenaden, og det var så som så med åpne nedganger.

Cuartel de Artillería

På den andre siden av Segura var det gamle militærkomplekset Cuartel de Artillería et soleklart høydepunkt. Dette ble bygget mellom 1921 og 1926, og donert til byen i slutten av det 20. århundre.

Området i seg selv var ganske kult og det var moro å gå rundt og fotografere, selv om det også var litt trist å se forfallet og skjemmende graffiti på de av bygningene som ikke lenger er i bruk. Økta her ble for øvrig rundet av med en utsøkt espresso på plassen utenfor biblioteket «Rio Segura».

Jardín de Floridablanca

Et annet trivelig bekjentskap på andre siden av elva, var Jardin de Floridablanca, Spanias første offentlige hage.

Mat, drikke og underholdning

Ettersom jeg ikke hadde bestilt frokost på hotellet ble dagen(e)s første måltid inntatt på lokale cafeer, gjerne «refresco con bocadillo» eller lignende i all sin gode og rimelige enkelthet, med en espresso attåt.

Det foretrukne stedet ble Cafetería Pórtico som er nærmeste nabo til hotellet jeg bodde på (Hotel Arco de San Juan). Strengt tatt tilhører vel stedet hotellet, hvilket jeg innså da jeg forlot byen tidlig på fredag morgen og observerte vaskepersonalet fra hotellet i full sving på cafeen. I full sving med å vaske, for å være presis.

Plaza del Cardenal Belluga er det flere steder som er godt egnet til å slappe av i sola på, som for eksempel El pasaje de Belluga. Helt fint i februar, trolig i overkant folksomt i høysesongen. Og naturligvis er alt dyrere her enn i gatene og plassene like i nærheten.

Når det gjelder lunsj, så hadde jeg stor glede av å innta denne på La Tienda de Susano, Calle Trapería 2, rett bak katedralen.

Maten smaker helt utmerket, betjeningen er vennlig, og beliggenheten kan beskrives som en oase 100 meter unna kjas og mas. For meg var den foretrukne lunsjretten «Asturian Cachopo», dvs. kalvefillet med skinke og ost.

Skrått til venstre for La Tienda de Susano ligger La Abadia De La Cerveza, som var et helt fint sted å tilbringe noen ettermiddagstimer i selskap med et par Estrellaer og boka si.

Det er selvfølgelig massevis av steder å få seg god tapas i Murcia. Blant de jeg testet er blant andre Parlamento Andaluz, som ubeskjedent nok titulerer seg «La Catedral del Tapas», verdt å nevne.

Parlamento Andaluz ligger på Plaza de las Flores. Her ligger også Fenix Cafe-Bar, som i likhet med sin nabo er et helt fint sted å iføre seg mat. Når det gjelder Plaza de las Flores, så er den veldig fin og på samme tid stille og fredelig, men med et rikt folkeliv.

Et sted jeg klarte å svinge innom intet mindre enn to ganger var Vogue Traperia (ja, jeg hadde heller ikke trodd jeg skulle gå på et sted med det navnet), Calle Trapería 18, nærmeste nabo til Real Casino de Murcia.

Men navnet skjemmer som kjent ingen, og folka der var veldig hyggelige og gjorde en iherdig innsats for at jeg skulle få sett fotballkampen jeg hadde satt meg fore å se. Til min ære(?) satset barmannen på Vogue endog 1 euro hos den lokale bookmakeren på Manchester United, Juventus og Real Madrid. Oddsen han fikk var småpene 23, men det hjalp ikke stort når Real gikk hen og tapte. Og generelt må jeg si at Vogue er et hyggelig sted med lokalt preg og god tapas.

Jeg deltok i svært begrenset grad i Murcias sikkert pulserende natteliv. Et sted jeg hadde satt meg fore å besøke var Tremolo Bar, som er et fin-fint 50- og 60-tallssted i Calle Trinidad nº 12.

Beklageligvis var ikke Tremolo åpent noen av de tre første kveldene jeg var i Murcia, men til gjenåpningen 24. februar var jeg på plass. Dessverre var jeg den eneste som hadde fått med meg at stedet var åpent. Etter to små pils i komplett ensomhet forlot jeg derfor stedet og gikk tilbake til hotellet og la meg.

For øvrig ligger det en rekke utesteder i smågatene i samme område som Tremolo, hvorav de fleste åpner først et stykke utpå kvelden.

Siste kvelden skulle jeg flotte meg litt og gå på ordentlig restaurant, så jeg la middagen til La Parranda rett ved hotellet. Det burde jeg ikke gjort. Betjeningen jeg ble utsatt for var av det svært avmålte slaget, og kokken og jeg var uenige om hva som var en «medium stekt» entrecote (drypper det blod av den er den ikke medium etter min mening), men da vi ble enige smakte den bra. Ikke et sted hvor man føler seg hjertelig velkommen som (mannlig) alene-spiser. Dessuten var wi-fi’en rævva, så var det også sagt. Det ble dårlig med tips her.

Hotell

I Murcia bodde jeg på Hotel Arco de San Juan, Plaza Ceballos 10. Det positive med hotellet var prisen, beliggenheten, at det var rent og velholdt, og at majoriteten av de ansatte var hyggelige. Det negative, som dessverre med god margin overgår de positive sidene, var at det var veldig støyete og lytt. Jeg byttet rom første natt, da de begynte å vaske smuget utenfor kl. 03.15, til et rom med vindu mot innergården. Dette fjernet støyen fra smuget utenfor, men ikke fra gangen og rommene i nærheten. Det virket nesten som dørene var lydforsterkende istedenfor lydskjermende.

Med fire av fire netter med så-som-så med søvn kan jeg ikke si meg særlig fornøyd, og manglende søvn gikk nok også ut over helhetsinntrykket av byen. Det er fort gjort å vurdere ting litt urettferdig når man er trøtt og litt gretten til langt på dag. I hvert fall gjelder det for denne karen. Men når jeg i ettertid, muntrere til sinns, har evaluert oppholdet er konklusjonen at jeg hadde et veldig fint opphold i Murcia.

Brukt beina litt fikk jeg også, om enn ikke 100 prosent målrettet hele tiden, noe disse kartene viser.

Avslutningsvis må jeg ta med at særlig hjemreisen ble riktig så flott. I fint vær fløy vi over de franske alpene, og fikk dermed en makaløs utsikt til alpene og Mont Blanc!

Reiseinformasjon Spania

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Spania.