Strandliv og krigshistorie i Mellieha

Mellieha er den nordligste byen på Malta, og var vår første destinasjon på en fin-fin ferietur til Malta i juni 2013. Valget av by skyldtes at det var her Frode tilbragte fem studiemåneder for 25 år siden.

Publisert: 29. juli 2015

Vi ankom flyplassen tidlig på dagen, hvor vår forhåndsbestilte sjåfør Ray sto og ventet. Kjøreturen til Mellieha ble en underholdende opplevelse, da Ray bedrev iherdig guiding samtidig som han prøvde å spore opp vedkommende som hadde nøkkelen til leiligheten vi skulle bo i. Omsider fant vi både person og nøkkel og kunne sette kursen for Mellieha.

I Mellieha hadde vi bestilt leilighet på Sun Valley, som etter bildene og beskrivelsen på nett hadde en veldig fin beliggenhet. Og det viste seg å stemme, der den ligger til venstre i bildet over. Leiligheten hadde også alle moderne nødvendigheter (vaskemaskin, Wi-Fi osv.), og fra terrassen er det flott utsikt mot The Parish Church of Mellieha.

Severdigheter i Mellieha

Mellieha er ikke akkurat sprekkfullt av severdigheter, men noen er det da. En av disse er Madonna-grotten (Our Lady of Maria-Crypt), et kjølig og sakralt sted.

Hovedattraksjonen i Mellieha, i hvert fall for vår del, var Mellieha Air Raid Shelter, som ligger rett ved torget og kirka. Stedet består av en rekke ganger som ble gravd ut og brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig.

På vei gjennom disse gangene fikk vi et inntrykk av hvor vanskelig det må ha vært for befolkningen å nærmest leve i de gangene, når flyalarmen gikk hele 3300 ganger på 2,5 år. Gangene ble gravd ut for hånd, mens befolkningen oppholdt seg der.

På vei ut stoppet vi for å slå av en prat med den eldre herren som satt i døra og tok imot betaling for besøket. Han var 7-8 år gammel da bombingen var på det mest intense. Den vennlige herren var ivrig etter å fortelle og hadde en god formidlingsevne, som gjorde at vi forsto litt mer om hvor (unnskyld uttrykket) jævlig det hadde vært å oppholde seg i disse gangene.

Han fortalte at malteserne imponerende nok hadde klart å holde stand mot de tyske (og italienske) angrepene, men at det bare hadde vært noen uker unna at Malta hadde måttet gi tapt. Han fortalte også at det etter krigsårene nesten ikke var hele hus igjen på Malta. Mesteparten var jevnet med jorden. Man kan godt forestille seg den enorme innsatsen malteserne har gjort for å forsvare og gjenoppbygge øya si.

På den litt sære severdighetssiden, så er «sommerhusene» på høyre side av Mellieha Bay verdt å få med seg. Vi trodde det var garasjer første gang vi så dem, men skjønte at det ikke var det da vi etter hvert så opptil flere som tydeligvis bodde der. Ja ja, hver sin smak.

Når vi var i Mellieha benyttet vi selvsagt også anledningen til å besøke Mellieha Holiday Centre, som var stedet Frode bodde på for et kvart århundre siden. Stedet var så godt som uendret, og det var jommen bartender Joseph også.

Popeye Village

Et par kilometer unna Mellieha ligger Popeye Village, hvor skippern-filmen fra 1980 med Robin Williams ble spilt inn. Vi valgte å spasere dit, en tur som tok en liten time fra Mellieha sentrum.

Popey Village er sikkert artig for barn, men faktisk fint for oss voksne uten barn også, viste det seg. I hvert fall denne dagen, da det var lite folk der så vi kunne rusle rundt i nesten fred og ro. De eneste forstyrrende elementene var Skipper’n, Brutus og Olivia, men det valgte vi raskt å tilgi dem. Det er jo tross alt deres by.

Inne på området fant vi til vår store glede ut at det er mulig å bade og sole seg (nedenfor Rough House), men dessverre var det litt for mange skummelt utseende maneter i vannet til at det var fullkommen lykke. Det er også et basseng på området, men det var stengt da vi var der.

Besøkende får også tilbud om gratis smaksprøver av lokal «vin» i smakene jordbær, ananas og kirsebær. Ikke å anbefale, annet enn for å ha prøvd det også. Da foretrakk vi heller å avslutte dagen der med et par øl på Seafarers Snack Bar

Strandliv for særinger

Den første dagen i Mellieha prøvde vi oss på stranda (Mellieha Bay, Maltas største sandstrand), men særlig Frode ble sur fordi det var alt for mange mennesker der og solsengene sto altfor tett-i-tett. Vi fant i stedet noen skarpe steiner å ligge på, hvilket var mye bedre!

For de med utferdstrang og lyst til å gå en times tid i stekende sol, så ligger idylliske Mgiebah Bay et stykke øst for Mellieha. Her vil vi anbefale å følge instruksene i boken «Turen går til Malta», fremfor å lytte til den stedlige turistinformantinnen. Hun sendte oss nemlig på en langt lengre tur enn det som var nødvendig. På den annen side fikk vi en fin tur i et område vi neppe hadde besøkt ellers, og på den lange veien kan man også besøke to-tre tusen år gamle gravhauger.

Etter en fin spasertur kom vi fram til havet, hvor det plutselig åpenbarer seg en veldig fin strand. Her er det ikke noen kiosk, så den eneste muligheten til å kjøpe seg noe å dytte i fjeset er fra en isbåt som kommer innom mer eller mindre tilfeldig.

Lure som vi er gjorde vi dette til en rundtur, med kystveien tilbake etter fullført bading og soling.

Vi er ikke spesielt glad i sand når vi skal strande, i hvert fall ikke strender hvor man ligger oppå naboen, så gleden var stor da vi en dag kom over en for oss perfekt strand. Vi var på vei ned bakken til Mellieha Bay og utover langs kysten bort fra sandstranda, da vi tilfeldigvis stoppet for å ta et bilde ut over havet. Dermed oppdaget vi Melliehas beste lille strand. Her tilbragte vi en perfekt dag, kun oss to særinger, helt nede i vannkanten.

Spise i Mellieha

Etter at vi hadde besøkt Skipper’n og kompisene hans i Popeye Village ruslet vi tilbake mot Mellieha, og inntok middag på en meksikansk restaurant (Mexi Co) i bunnen av bakken opp til Mellieha. Det burde vi ikke gjort, da maten var både kald og vond.

En utfordring med Mellieha er bakken opp til byen fra sjøen. Den er lang. Og den er varm. På vei tilbake til byen ligger det en restaurant som treffende nok heter Half Way Inn, og som er et utmerket sted å stoppe for en forfriskning eller et bedre måltid. Dessuten har de, hvis man er heldig og får riktig bord, byens beste utsikt over Mellieha Bay.

Half Way Inn er nok for øvrig et sted som stiller enkelte krav, eller har forventninger, til gjestenes antrekk. Vi fikk likevel god service selv om vi kom rett fra stranda og nok var litt sjuskete og ikke fullt så freshe i fremtoningen som resten av klientellet.

Commando ligger fint til midt på torget i Mellieha, og er ypperlig for familier med barn som trenger å løpe litt (barna altså, ikke nødvendigvis hele familien).

Stedet har proff og hyggelig betjening, selv om det går litt sakte når det er fullt belegg. Vi bestilte seabass (havabbor) og tradisjonell maltesisk kaningryte. Maten smakte fortreffelig og fisken passet utmerket til Tales yndlingsgrønnsak, artisjokk. Frodes rett var litt for fancy pancy, servert på mange fat og vanskelig å spise for en enkel gutt fra Norge, men også den smakte utsøkt.

Til maten ble Tale godt kjent med det som skulle vise seg å bli en fast følgesvenn resten av ferien; Medina Chardonnay Girgentina. Dette er en fruktig og leskende hvitvin, som gjør seg særlig godt i tempererte omgivelser.

Vegg-i-vegg med Commando ligger Greystone Pub & Restaurant, som egner seg utmerket for eksempel for en lunsj.

Vi bodde som nevnt i leilighet, og prøvde derfor også ut byens take away-tilbud, nærmere bestemt pizza fra Al Ponte pizzeria på Maritim Antonine Hotel & Spa. Her kan man ringe inn bestilling på telefonnummer 22 89 27 45 og tusle ned og hente pizzaen ti minutter senere. Pizzaen er god, men vi spiste også pasta der en kveld. Det ble med den ene gangen.

Vi tar også med at den beste utsikten med servering er på cafeen bak kirka, hvor det er makaløs utsikt over Mellieha Bay.

Reiseinformasjon Malta

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Malta.