Luzzuene i Marsaxlokk

Fire år etter at vi var på Malta i 2013 var Frode så heldig å få en ny tur til denne fine, lille øya. Anledningen var et styremøte i europeisk fagbevegelse. Etter vel gjennomført møte i St. Pauls’s Bay sto fiskerlandsbyen Marsaxlokk og tilstøtende herligheter på sørsiden av Malta for tur.

Publisert: 10. april 2017

Marsaxlokk omtales som en fiskerlandsby, og en del av innbyggerne, som for øvrig kalles «Xlukkajri», har da også fortsatt fiske som yrke. En egen dialekt har de visst også gått til anskaffelse av, som om maltesisk ikke var vrient nok. Så da var Xlukkajriene presentert.

Marsaxlokk by

Det er ikke flust av severdigheter i Marsaxlokk, og det passet meg helt ypperlig når planen med oppholdet var å kombinere avslapping med fotturer i nærområdet.

Det aller meste av aktiviteten i Marsaxlokk skjer i og rundt havna, som er Maltas nest største naturlige havn. Her driver de lokale fiskerne med sitt, det selges stort og smått fra en rekke boder, og på restaurantene som ligger som perler på en snor på havnepromenaden er det tidvis hektisk aktivitet.

På dagtid fylles restaurantene raskt opp av tilreisende, og etter noen timer forsvinner de fleste videre på tur eller til hoteller i andre byer. Det er nemlig ikke mange steder å overnatte i Marsaxlokk. Vi få som blir igjen får dermed en by nesten for oss selv, særlig før høysesongen setter inn.

Hovedattraksjonen er de mange vakre og fargerike luzzuene og markedet hver søndag.

Faktisk dominerer luzzuene i havna bybildet i så stor grad at jeg våger påstanden om at uten luzzune vil ikke bare Marsaxlokk, men hele den sørlige delen av Malta, miste både sitt særpreg, en viktig kultur- og tradisjonsbærer, og ikke minst en svært viktig turistattraksjon.

Da jeg var i Marsaxlokk ble jeg fortalt at enkelte restauratører i byen visst nok ikke er helt fornøyde med at fiskerne reparerer/maler båtene og bøter garnene sine i havna, og ønsker at disse aktivitetene skal foregå på verftet i utkanten av byen. Dette er en mildt sagt forunderlig tanke, spør du meg, for det er jo nettopp det at det er naturlig liv og aktivitet i havna som er sjarmen ved Marsaxlokk, og som gjør at turister og maltesere til like valfarter til byen. Og følgelig danner grunnlaget for omsetningen på restaurantene i havna. Snakk om å skyte seg selv i foten. Håper inderlig at ikke slike håpløse tanker får fot(!)feste hos flere.

For øvrig nyter havna i Masaxlokk også en viss berømmelse for å ha vært åsted for toppmøtet mellom George H.W. Bush og Mikhail Gorbatsjov i desember 1989.

Min første hele dag i Marsaxlokk brukte jeg til å rusle rundt og bli litt kjent i byen. Og det var relativt fort gjort. Som nevnt er ca. alt konsentrert rundt havna, og ellers er det ikke så mye annet i denne ganske lille byen med knappe 4000 innbyggere.

Etter å ha behørig forevigete noen bygninger, dører, gateliv og et utall luzzuer tok jeg beina fatt og ruslet en tur ut på odden sørvest for byen. Dette viste seg å være en god ide, og jeg fikk meg en riktig fin tur som minnet litt om da jeg var i Howth for noen år siden. Det eneste som var å utsette på turen var at den var i korteste laget.

Foruten vakker og frodig natur kunne turen også skilte med Malta Aquaculture Research Centre i et gammelt fort, og utsikt til kraner og en stor kraftstasjon. Disse sistnevnte ødelegger faktisk ikke så mye for opplevelsen som man skulle tro, heldigvis. I hvert fall ikke hvis man er bevisst på å se en annen vei så langt det lar seg gjøre.

Søndagsmarkedet i Marsaxlokk er viden kjent, og som seg hør og bør en fiskerlandsby domineres det av fisk. I hvert fall var det nok slik opprinnelig, men nå har fisken fått sterkt konkurranse av frukt og grønnsaker, klær og sko, delikatesser og dagligvarer, og (ikke til å komme utenom) en god del suvenirer og en passe dose ræl. Men det får være greit og mye folk strømmer uansett til hver søndag.

Parish Church of Our Lady of Pompeii er den dominerende bygningen I Marsaxlokk, som ikke akkurat har flust av praktbygg. Inne i kirken finner vi blant annet en statue av Madonna og bar. Denne versjonen kom fra Lecce (som hvis jeg skal spekulere i navnet på kirka trolig hadde rappet den fra Pompeii) i Italia i 1900.

Ettersom byen ikke har severdigheter nok til å holde meg underholdt i fire dager, hadde jeg lagt opp til å utforske en del av nærområdet. Med Middelhavet som avgrensende element sørover ble det derfor tre turer: en til Delimara-halvøya øst for Marsaxlokk, Birżebbuġa-området på vestsiden, og inn- og nordover i landet mot Tarxien.

Delimara-halvøya

Oppholdets andre dag ble brukt til å utforske Delimara-halvøya øst for Marsaxlokk. Turen hadde opprinnelige to mål (St. Peter’s Pool og Delimara Point), men underveis kom jeg også over et tredje mål (Xrobb l-Għaġin-parken), som greit nok forlenget turen med 3-4 kilometer.

Hovedmålet for turen var vakre St. Peter’s Pool, en drøy halvtimes vandring fra Marsaxlokk. Og «poolen» levde så absolutt opp til forventningene, den, men kanskje ikke av de grunner jeg hadde trodd.

Sør for St. Peter’s Pool er det nemlig noen svært tøffe kalksteinsformasjoner, som bragte tankene tilbake til den fine turen vår til Gozo i 2013.

Poolen i seg selv, og området rundt, var også svært vakker(t), og jeg følte meg ganske privilegert da jeg hadde området nesten helt for meg selv. Det er noe eget med å nyte så vakker natur tilnærmet uforstyrret. Bade gjordet jeg også, i friske 16 graders fløyelsmykt middelhavsvann.

Lengst ut på Delimara-halvøya ligger Delimara Point og Fort Dalimera. Ettersom fortet var stengt skjedde det strengt tatt ikke så mye her ute, men utsikten over Middelhavet var selvsagt makaløs, og et helt utmerket selskap til min like utmerkete medbragte lunsj fra Rising Sun Bar.

Tredje stopp på denne utflukten var høyst uannonsert, også for meg. På vei tilbake til Marsaxlokk så jeg nemlig et skilt som viste vei til en park med det velklingende navnet Xrobb l-Għaġin Nature Park. Det trigget interessen en smule, men riktig interessant ble det først da jeg så at parken i realiteten er et miljøprosjekt delvis betalt av de norske EØS-midlene (Norway Grants).

Dette måtte jeg selvsagt sjekke, og spesielt interesserte kan følge denne linken for å lese mer om prosjektet. For eventuelle lesere som ikke har lyst til det kan jeg kort fortelle at prosjektet går på bærekraftige miljøløsninger, med overordnede mål om å øke bruken av fornybar energi, håndtering av avløpsvann og ivaretakelse av biologisk mangfold. Og det er jo prisverdig!

Samtidig må jeg innrømme at parken var litt skuffende. Skuffelsen skyldes nok delvis at jeg ikke hadde helt klart for meg hva slags park jeg var på vei til før jeg befant meg i den. Jeg så nok for meg en litt mer billedskjønn variant enn det som møtte meg. Men, for all del, piknikområdene på området var i bruk og fra et punkt var det også flott utsikt mot de hvite Munxar-klippene.

Generelt om turen på Delimara-halvøya kan sies at det var veldig fint og avslappende å gå i naturskjønt, grønt og blomstrende landskap mens vårsola holdt meg med hyggelig og varmende selskap.

Birżebbuġa

Dag to, og tid for å utforske området vest for Marsaxlokk. Turen gikk hovedsakelig i og i området rundt Birżebbuġa, den litt mer partyinnstilte storebroren til Marsaxlokk.

Det eneste målet var egentlig Għar Dalam, med både dvergdyrmuseum og en grotte, men turen ble raskt utvidet til å inkludere også Għar Ħasan en times spasertur fra museet.

Għar Dalam ligger bare et par kilometer fra Marsaxlokk, og var en fin formiddagstur i snill vårsol. Som en slags kontrast betyr for øvrig Għar Dalam «Cave of Darkness» på maltesisk.

Google Maps var min følgesvenn og ledsager på turen, en jobb den stort sett klarte bra. Ved et tilfelle førte den meg derimot inn på gårdsplassen til en bonde, og der stoppet veien (naturlig nok). Ettersom bonden var ute da jeg ankom lurte han rett og rimelig på hva jeg hadde der å bestille. Jeg svarte som sant var at Google Maps mente jeg skulle gå denne veien til Għar Dalam, noe bonden syntes var en dårlig ide. Jeg sa meg enig i dette.

Heldigvis var bonden vennligheten selv, og etter at vi hadde lagt skylden for mitt uanmeldte besøk der skylden hørte hjemme, fulgte han meg et stykke gjennom åkeren sin og sørget for at jeg kom meg på rett sti mot mitt mål. Google Maps 0 – Bonden 1.

Għar Dalam-museet kan skilte med skjeletter etter blant annet elefanter og flodhester (begge benevnt som «dverger»), og en grotte. Utstillingen tar en med gjennom Maltas historie og viser blant annet hvordan dyrelivet utviklet seg etter at dyrene ble fanget på Malta når havnivået steg etter istiden og isolerte landet fra Sicilia. For å tilpasse seg et liv med svært begrenset tilgang til mat utviklet de seg til en mye mindre versjon av sine slektninger på fastlandet.

De mest iøynefallende eksemplene er dvergelefant og dvergflodhest, men det er også funnet rester etter bjørn, ulv og store hjortedyr.

I grotten som har gitt stedet navn har man funnet de tidligste restene av menneskelig bosetting på Malta, fra drøyt 7400 år tilbake. Det er fascinerende nok i seg selv, spør du meg, og ellers kan grotta by på tradisjonelle grotteting som stalaktitter og stalagmitter.

For øvrig kan grotta skilte med intens biesumming i åpningen til grotta, og noen fuglefamilier har også slått seg til her. 

Litt i villrede om hva jeg skulle bruke resten av dagen til, klokka var tross alt bare så vidt passert 11 da jeg var ferdig med museumsbesøket mitt, sjekket jeg om det var noe annet å se i området. Og det var det.

En times vandring sørover ligger nemlig Għar Ħasan, som etter beskrivelsen skulle by på både en grotte (ja, her også) og noen spektakulære klipper. Med de lovnader og med godt med tid labbet jeg derfor i vei.

Vel framme kunne jeg raskt konstatere at det var vel verdt turen. Għar Ħasan er nemlig spektakulært og det gjorde inntrykk å se en del av klippene som må ha rast ut relativt nylig.

På en stor steinhylle noen nedenfor klippekanten ligger det kalksteinsblokker som må ha befunnet seg en del meter høyere opp for ikke lenge siden. Det viser hvor utsatt Malta er for erosjon, som vi fikk et tydelig eksempel på bare to dager før jeg reiste til Malta, da det berømte Azure Window på noen sekunder forsvant i havet.

I tillegg til vakre og bratte klipper kommer grotta som befinner seg i klippeveggen noen meter under toppen. Det går sti ned hit, og vel nede kunne jeg konstatere at den dessverre bar preg av å ha blitt bebodd i nyere tid. Det var masse søppel her og ikke spesielt trivelig.

På vei ut til Għar Ħasan (og naturligvis på vei tilbake også) passerte jeg gjennom Birżebbuġa.

Byen er større enn Marsaxlokk og kan blant annet by på en fin og lang havnepromenade, mange flere barer enn sin nabo, og utsikt rett inn i en enorm frihavn. Tipper en del av de mer utegående innbyggerne i Marsaxlokk reiser hit når de skal på bar, for dem er det svært få av i Marsaxlokk.

Havnepromenaden er for øvrig avlat fra selskapet som driver frihavna. De tenkte vel at innbyggerne i Birżebbuġa gjerne ville ha noe fint å spasere på mens de nøt utsikten til naturhærverket på andre siden av bukta. Stranda på nedsiden av promenaden heter for øvrig ironisk nok «Pretty Bay».

Tarxien

Målet for den siste oppdagelsesferden var de megalittiske Tarxien-templene, som befinner seg ca. en times gange nord for Marsaxlokk.

Til Tarxien valgte jeg en rute som tok meg innom Żejtun. Det lille jeg så av byen var at den nok er mer innholdsrik enn de andre byene jeg var innom i løpet av oppholdet, med majestetiske St. Catherine Parish Church som det mest synlige høydepunktet.

I tillegg kunne jeg konstatere at Żejtun har en rekke tiltalende bygninger, sjarmerende dører og trivelige gater og smug. Absolutt en by å vurdere nærmere utforsking av neste gang Malta besøkes.

Vel framme i Tarxien var det fort gjort å konstatere at templene var både fine og interessante. Litt ekstra stas var det å se den stutte og beskjørtete såkalte «Fat Lady-statuen» og andre (kopier) av byggverk fra mange tusen år tilbake i tid.

Mye av det vi ser i Tarxien er (nær sagt naturligvis) kopier, eller så er det gjort forsøk på å bevare gjenstander ved hjelp av moderne teknikk. Dette har ikke alltid vært like vellykket, som det fremgår av et skilt på området: «In the 1950s, numerous megaliths were restored with cement and capped in concrete. Today we know that cement and concrete cause even more damage to limestone».

Dessverre fikk jeg ikke besøkt naboen til Tarxien-templene, det 5000 år gamle underjordiske tempelet Hypogeum. For det første hadde jeg ikke forhåndsbestilt, og for det andre var det stengt pga. oppussing. På høy tid, vil noen kanskje mene. 

Mat og drikke

Det er vel så selvsagt at det nesten ikke er verdt å nevne, men Marsaxlokk er viden kjent for sine gode fiskerestauranter. Dette har nok en viss sammenheng med faktorer som beliggenhet ved sjøen og et svært aktivt fiskemiljø. I løpet av dagene i Marsaxlokk fikk jeg prøvd noen av disse restaurantene, men må innrømme at fisk ikke sto på menyen hver kveld.

Terrone, 1 Wilga Street, ble raskt det foretrukne middagsstedet i Marsaxlokk. I tillegg til utmerket beliggenhet på solsiden nesten helt i enden av havna, var betjeningen veldig hyggelig, stedet utsøkt sjarmerende, og maten herlig velsmakende. Stedet er også ypperlig for en avslappende stund med noe godt i glasset mens solen er i ferd med å gå ned. Og så var det litt ekstra artig tilfeldigvis å treffe på min danske kollega Heidi og hennes datter Astrid her den første ettermiddagen.

Nærmeste nabo til leiligheten min var en bitteliten restaurant ved navn Bello Nettuno, 6 Xatt Is-Sajjieda, med tre bord ute og fire inne. Egentlig hadde jeg bare tenkt å ta en øl her en ettermiddag, men det viste seg lettere sagt enn gjort. Den egyptiske herremannen som eier stedet var nemlig vennligheten selv og kunne ikke gjøre nok godt for meg, så da ble jeg rett og slett her hele kvelden, inkludert middag.

Eieren viste for øvrig stor tillitt til kokka ettersom han lovte meg at jeg ikke trengte å betale hvis jeg ikke likte maten. Jeg betalte selvsagt.

En middag av det mer elegante slaget ble gjennomført på La Nostra Padrona, 87 Xatt is-Sajjieda. Mer klassisk restaurant enn de andre stedene jeg prøvde, men de får bestått og vel så det her også.

Rising Sun Bar, 20 Xatt is-Sajjieda, er en av klassikerne i Marsaxlokk, og var stedet jeg kjøpte meg lunsj til å ha med på turene mine i området. Lunsjen besto av nydelig ftira fylt med velsmakende ingredienser.

Når det gjelder «ren drikking» så besøkte jeg ved en anledning Skuna, Triq It-Torri Vendome «helt» på andre siden av havna. Fint og stille sted med mer og mer lokalt preg ut over kvelden.

Overnatting

Det er ikke ofte rommet/hotellet jeg/vi bor på er blant høydepunktene i oppholdet, men denne gangen var det det. Quayside Apartments hadde rett og slett veldig, veldig høy kvalitet i alle ledd, som det heter: vennlig og hjelpsomt vertskap, utmerket beliggenhet, høy standard, god plass (stue med kjøkkenkrok, soverom, bad og walk-in-closet) for å nevne noe. Dessuten var det en rekke småting som man kanskje ikke tenker over, men som utgjør den lille (eventuelt store) forskjellen, som at de har safe i leiligheten (ingen selvfølge) og at de hadde to adaptere ferdig plugget inn i støpslene for sine utenlandske gjester. 

Legg så til en tiltalende og romslig bakgård/hage som var utmerket både til frokost og til å runde av en lang dag med en Cisk eller to, og det begynner å nærme seg det perfekte for meg. Her ute er det også en grill som gjestene kan benytte, samt vaskemaskin i et eget rom med inngang fra hagen.

Beliggenheten gjorde også sitt til at jeg hver morgen plasserte meg utenfor leiligheten med kaffekoppen min og så på livet en stund før jeg startet mitt eget program for dagen. Fortreffelig!

Det eneste jeg ble advart mot da jeg sjekket inn var at det kunne være noe støy fra tidlig om morgenen søndag da de allerede i grålysningen begynner å rigge boder utenfor til søndagsmarkedet. Enten sov jeg unormalt tungt denne morgenen eller så bråkte ikke riggerne så mye som forventet, så også dette gikk helt smertefritt.

Rundt om kring i området

Til å komme meg rundt benyttet jeg hver dag føttene på noe jeg mener er overkommelige distanser, men det kan jo være at noen har andre meninger om dette. Og kanskje jeg selv også kommer til å ha det om noen år. Uansett så var det fint å gå i området, selv om en del av fottransporten måtte foregå langs til dels trafikkerte veier. Det er nemlig litt dårlig med stier i området, i hvert fall så vidt jeg kunne se. Fortau er også oppskrytt en del steder.

Reiseinformasjon Malta

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Malta.