Energisk pubbing i London

I februar 2007 var vi på vår hittil eneste tur sammen til London. Ettersom Frode i en 20-årsperiode var i London minst en gang i året, og i tillegg bodde der et halvt år i 1994, er det litt merkelig at vi ikke har vært der oftere. Tale var på sin side i London på 30-års-bursdagstur med Anne og Monica i 1999.

Publisert: 31. januar 2016

Uansett, så hadde vi en veldig fin, og på sett og vis intens, knapp uke i London. Spesielt vil vi berømme oss selv for innsatsen vi la ned i å besøke mange av Londons puber. Det er jo viktig å gjøre sitt for å bevare stolte tradisjoner.

Vårt besøk i London besto av både nye opplevelser og en del turer ned memory lane, særlig til steder og områder fra Frodes fortid. Og i 2015 var Frode så heldig å få en tur tilbake til London, på en kombinert fritids- og jobbetur.

På kryss og tvers i London

Når vi er i en storby liker vi å dekke store områder av byen, og London fikk samme behandling. Med sentralt bosted og aktive reisekort ble det turer til flere av Londons største severdigheter og kjente områder.

Ett av stedene vi var mest grundige på, var Tower of London. Foruten en fin runde inne på området beundret vi de britiske kronjuvelene, til Tales overstadige begeistring.

Sånn ca. på andre siden av Themsen (via Tower Bridge) for Tower of London, var vi en tur innom Design Museum.

Et annet «fullverdig» besøk, var i St. Paul’s Cathedral, hvor vi både var inne i katedralen og oppe i toppen for å beundre utsikten.

Naturlig nok, turister som vi tross alt både var og til stadighet er, la vi en tur innom Trafalgar Square og hang en stund med duene og en masse andre mennesker mens vi blant annet skuet opp mot admiral Nelson på toppen av søyla si.

Og når vi først var i området, var det ikke langt å rusle via Leicester Square til Piccadilly Circus. Også dette en nær sagt obligatorisk øvelse, som er best egnet for dem som liker kaos, mas og altfor mange mennesker på èn plass.

Blant de mest ikoniske motivene for fotografering i London er Palace of Westminster med parlamentet og Big Ben. Så der var vi selvsagt også bortom.

Og rett over gata ligger Westminster Abbey , som vi avla et fint besøk.

En fin rusletur bort fra elva, retning Hyde Park, er det også naturlig å ta en liten stopp utenfor Buckingham Palace.

Foruten slottet prydes området hovedsakelig av det 25 meter høye Queen Victoria Memorial, til ære for dronningen som navnga en hel tidsperiode, og den fine Canada Gate inn mot Green Park, den minste av Londons åtte kongelige parker.

Videre opp i byen fra den royale residens, var vi også innom Hyde Park, som til tross for at det var februar var fin å rusle rundt i. Og om sommeren yrer det av trivelig liv her, det er grønt og fint, og blomstene blomstrer på harde livet. Det er også trær i Hyde Park som både er store nok og utformet slik at folk kan bo i dem.

For underholdningens skyld svingte vi innom Speakers’ Corner, men hva som var budskapet da vi var der husker vi ikke. Da Frode var der i 2015 var temaet for de ivrige meningsbærere religion, og ikke bare på den nestekjærlige måten.

Enda litt lenger opp, helt i det nord-østlige hjørnet av Hyde Park, ligger Marble Arch. Da vi var der i 2007 var det en anti-krig-demonstrasjon på gang (USA hadde ikke lenge før lagt fram en plan for å styrke det amerikanske militære nærværet i Irak).

En av de andre store og fine grønne lungene i London er Regent’s Park, hvor det mest dramatiske vi opplevde var at Frode ble tilsnakket av en noe ivrig politimann for fotografering av tydeligvis betydningsfulle porter.

En tur til Camden sto også på vårt innholdsrike program. Mye fint, og ganske mye som ikke er fullt så fint, er vel dommen over hva man kan kjøpe her. Men selve stedet er strålende fint.

Apropos interessante områder: I 2015 var Frode en tur i sagnomsuste Brick Lane, med blant annet mange fine vintage-butikker, gallerier og markeder. Gata er absolutt verdt et besøk, selv om en del av den «opprinnelige» Brick Lane, med curry-sjapper på rekke og rad, har måttet vike for mer trendy restauranter og cafeer.

I Hammersmith fikk vi oss en riktig så fin tur langs Themsen og blant annet beundret vakre Hammersmith Bridge. Dette på vår ferd til forfriskninger på den trivelige puben The Dove.

I samme åndedrag (rett nok noen kilometers gange unna) skulle vi sjekke forholdene på den nedlagte kraftstasjonen Battersea Power Station. Og det gjorde vi, riktig nok på en viss avstand. Veldig fin bygning! Frode var en tur for å sjekke hvordan det sto til i september 2015. Skuffelsen var til å ta og føle på da stedet nesten ikke er til å kjenne igjen.

Down Memory Lane

Vi tilbragte en 2007-dag på reise i Frodes fotspor fra den gang han bodde i London. Målet var bydelen Streatham sør i London, hvor Frode høsten 1994 bodde i Shrubbery Road.

Elephant & Castle

Vi startet ved Elephant & Castle hvor Frode i sin tid studerte på South Bank University. Elephant & Castle består foruten dette av et stort kryss, et besynderlig marked, noen puber og en rød elefant på sokkel. Og dessuten bodde kaptein William Bligh (fra Bounty) ikke langt unna etter at han kom hjem fra mytterireisen.

Brixton

Ferden gikk så videre til Brixton, som tidligere hadde et noe utrygt rykte. Kanskje ikke helt ufortjent, blant annet med tanke på opptøyene her på midten av 80-tallet.

Men, ettersom Frode passerte gjennom Brixton hver dag i et halvt år og verken så, hørte eller opplevde noe negativt, visste vi at det ikke var noen grunn til å være skeptisk til et besøk i Brixton.

Vi ruslet litt rundt, og var blant annet innom Brixton Market og puben Prince Albert hvor vi fikk fuktet strupen, før vi dro videre sørover til Streatham.

Frode var en tur i Brixton også i 2015, og besøkte da relativt nystartete Pop Brixton, et senter/område for nyetableringer, små bedrifter, lokale entreprenører og lokale organisasjoner. Samt mye god mat og drikke.

I likhet med i Southwark lenger nord inntok jeg også her et bedre måltid på Donostia Social Club.

Streatham

I Streatham gikk vi av bussen øverst i hovedgata (Streatham High Road) som vi ruslet nedover og inntok en matbit underveis.

Vi var selvsagt også utenfor Frodes gamle hus i Shrubbery Road for å sjekke at alt sto bra til (noe det gjorde), og tok en liten sightseeingrunde i området. Runden innbefattet blant annet puben Manor Arms i Mitcham Lane, hvor vi tilbragte et par timer ved biljardbordet.

Dagen ble avsluttet på Frodes tidligere stampub, The Leigham Arms, 1-3 Wellifield Road / Sunnyhill Road.

Leigham Arms er selvsagt den beste puben i området, og Frode tilbragte mye kvalitetstid her i 1994. Både betjeningen og store deler av klientellet er byttet ut siden den gang, men det var heldigvis fortsatt god stemning her. Og den samme beskrivelsen gjelder for da Frode var innom på en rask visitt i 2015.

Southwark

Bydelen/området Southwark fortjener litt ekstra omtale. Da Frode bodde og studerte i London for noen(!) år siden, skjedde det svært lite her, og området virket litt bortgjemt og glemt, til tross for sin sentrale beliggenhet.

I 2015 fremsto derimot området som levende, spennende og trivelig, særlig området nærmest Themsen, hvor det blant annet langs Queen’s Walk (rett ved Southbank Centre) er spennende mat, drikke osv. å få kjøpt fra en rekke kiosker og boder.

En av disse er Donostia Social Club, som både har bilbod i Southwark samt nyåpnet (mai 2015) restaurant i Pop Brixton noen kilometer lenger sør. Begge stedene ble besøkt, og kan anbefales.

Et annet trivelig og fargerikt innslag i Southwark, er Borough Market, men dette kan ikke akkurat sies å være et nytt bidrag til bydelen ettersom det har en historie som strekker seg tilbake til 1276. På nåværende sted har markedet vært siden 1851.

Bydelen har også noen svær tydelige symboler på den økte satsningen på området. Ett av disse er The Shard, et monster i glass og stål som rager 309 meter opp i lufta og med det er Vest-Europas høyeste bygning. Ikke bare er den høy, den er også svært eksklusiv. Ti av leilighetene koster angivelig småpene £ 30 millioner. Men utsikten er sikkert flott, da.

Puber i London

Puber var et svært sentralt innslag i Tale og Frodes London-tur 2007, og vi hadde satt oss fore å besøke et ikke ubetydelig antall nøye utvalgte og anbefalte (særlig av Eyvind) puber. Som planlagt, så gjort, og vi hadde det veldig moro både da vi var der og ikke minst da vi foretok våre grundige evalueringer av de forskjellige stedene. Et par av pubene er nevnt over, og blant de andre vi besøkte var høydepunktene disse:

The Ship, 116 Wardour Street i Soho. Rocka, trivelig og avslappa til tross for beliggenhet i turist-tråkket. 50-tallspreg. Tøff musikk.

The Blue Posts, 28 Rupert Street, Piccadilly/Soho. En miks av turister og lokalt preg og trolig en av de beste pubene i området. Trivelig stemming og hyggelig musikk.

Museum Tavern, 49 Great Russell Street i Bloomsbury. Snasent interiør. Grei betjening. Stengte en time etter andre puber. For fullt til hygge ved første besøk, tok seg betydelig opp.

Bradley’s Spanish Bar, 42-44 Hanway Street i Fitzrovia. Bra interiør, bra betjening, bra stemming, bra musikk!

The Dove, 19 Upper Mall i Hammersmith. Ved Themsen, digg ute sommerstid. Fint interiør. Verdens minste bar i 1989. Hyggelig, men litt mye «gjennomtrekk». Oppmerksom og hyggelig betjening.

Sir Richard Steele, 97 Haverstock Hill i Primrose Hill. Trivselsfremmende interiør, til tross for både høy krimskramsfaktor, dyrehoder på veggen og flaggermus i taket. Grei betjening. Lokalt klientell. Beer garden. Erotisk takmaleri, klassisk pub. Bra musikk.

Princess Louise, 208-209 High Holborn i Holborn. Strålende viktoriansk interiør. Romslig og bra plassert bar. Helt grei betjening. Ikke musikk eller TV. God atmosfære. Få turister. Veldig gjennomført stil.

The Lamb, 94 Lamb’s Conduit Street i Holborn / Bloomsbury. Snasent og smakfullt interiør. Bra bar-plassering. Avslappet, «lokal» og god stemning. Veldig bra betjening. Ikke musikk, ingen forstyrrende «fruktmaskiner» eller TV.

Counting House, 50 Cornhill i Bank. Lekkert og grandiost interiør. Tidligere bank. Åpent og romslig, veldig stor. God barplassering. Behagelig og avslappet stemning (før finansfolket kommer…). Avmålt betjening. Mangler lokalt preg pga. beliggenhet. Musikken står til interiøret.

Opp gjennom årene har selvsagt flere puber og barer vært besøkt, men det er en helt annen historie. Med ett unntak. På guttetur til London i mars 2002 så jeg (Frode) blant annet det unge og lovende poporkesteret The Indikation på Purple Pussycat Club (Cask & Glass Cellar Club, Orchard St.). Ikke visste jeg da at samboeren til hovedpersonen i orkesteret (hei Anne og Frode) skulle ha en rolle i at Tale og jeg fant hverandre et par år senere.

Ok, ett unntak til: På guttetur en gang på 2000-tallet var vi på The Windsor Castle i Kensington (114 Campden Hill Road). Puben har blant annet en flott beer garden, og til vår store glede var det store, fine bordet under det store, fine treet ledig. Alle andre bord var opptatt. Vi skjønte dessverre litt for sent hvorfor dette bordet var ledig, men vi burde kanskje skjønt hvor landet lå ettersom bordplata åpenbart bar preg av at flesteparten av Londons fugler hadde sittet i trekrona over oss og gjort sitt fornødne…. Akk ja. For øvrig er det verdt å nevne at puben selv reklamerer med å være den vennligste puben i Kensington. Det gjelder åpenbart ikke stedets fugler.

Og et siste unntak: Ett av Frodes favorittsteder i London er/var Twelve Bar Club, i gode gamle dager i Denmark Street, med Tottenham Court Road som nærmeste tube-stasjon, nå flyttet til Holloway Road (hvor jeg ikke har vært). En av artistene jeg har sett her er nå avdøde Jackie Leven. Dette var vel i… Ja, når var det egentlig? Uansett: noen måneder senere opptrådde Jackie på Tamara i Oslo, og ved hjelp av hyppig frekventering der over tid fikk Espen og jeg reservert plasser på første rad i det lille lokalet. Etter konserten pratet jeg med Jackie og fortalte da at jeg hadde sett ham på Twelve Bar Club noen måneder tidligere. «From12 Bar Club to Tamara ain’t to far», var Jackies kommentar, som også pryder CD-en jeg kjøpte den kvelden. Gode minner!

Besøk hjemmefra 1994

Da Frode bodde i London i 1994 fikk han en helg hyggelig besøk av mor og bror hjemmefra, og de tilbragte en innholdsrik og trivelig helg i London. Blant annet var vi i London Zoo, vi var «hjemme hos» Sherlock Holmes i 22 Baker Street og vi var på Madame Tussauds vokskabinett.

Hotell i London

I 2007 bodde vi på St. Giles Hotel i Bedford Avenue, sentralt beliggende mellom Tottenham Court Road tube-stasjon og British Museum. Og stort mer er det ikke å si om hotellet som verken var veldig bra eller veldig dårlig.

På tidligere turer til London har Frode testet ut noen av de mer slitne variantene av London-hoteller, og da i særdeleshet det (for Frode) klassiske Leinster (som nå bærer navnet Duke of Leinster). Westminster Hotel kan også nevnes da dette ligger i samme område og holder omtrent samme mediokre kvalitet, og det kan også sies om Cardiff Hotel. Men ut fra hjemmesidene å dømme kan det virke som om de har staset opp hotellene sine etter at de ble besøkt.

Fortsatt basert på gammel (utdatert?) erfaring og kunnskap, må Norfolk Towers Hotel i Paddington sies å være et lite kvalitetsmessig hakk opp, sammenlignet med hotellene over.

Ingen av de ovennevnte kan uansett sammenlignes med det fine hotellet Frode bodde på i september 2015. The Mad Hatter Hotel, 3-7 Stamford Street, er svært sjarmerende, praktisk anlagt med egen fin pub, og svært sentralt beliggende i Southwark på sørsiden av Themsen.

Reiseinformasjon Storbritannia

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Storbritannia.