Jordan – En oase i et urolig område

Jordan har lenge vært en fredelig oase i et urolig Midtøsten, men har i det siste blitt preget både av indre uro og av situasjonen i nabolandet Syria. Heldigvis var det fortsatt rolig i landet da Frode besøkte landet i månedsskiftet oktober/november 2012.

Publisert: 16. juni 2015

Ettersom Jordan-turen var i forbindelse med jobb var det praktiske ordnet av andre, så hvordan for eksempel offentlig transport fungerer aner jeg ikke. Det jeg derimot kan slå fast er at folk i Jordan gjennomgående var vennlige, imøtekommende og hjelpsomme. Og landskapet er svært annerledes enn noe annet jeg har opplevd tidligere.

Hotellet jeg var innkvartert på lå ved den nord-østlige siden av Dødehavets bredder. Det var en veldig spesiell følelse å sitte på balkongen og skue ut over Dødehavet, med Israel på den andre siden.

Det var også en veldig spesiell opplevelse å sige ned i Dødehavet ca. 400 meter under havnivå. Og sige er eneste alternativ for å komme seg uti. Stuping tror jeg er smertefullt, for uansett hvor mye jeg prøvde, så var det ikke mulig å komme ordentlig under vann.

På fire hjul i Jordan

Etter at møtene var over fikk jeg anledning til å dra på et par utflukter med leiebil i hyggelig selskap med min svenske kollega Helena fra TCO og hennes datter Siri.

Skal jeg utsette noe med Jordan, så kan det være at enkelte ting er noe omstendelig der. Fra leiebilen vår ankom hotellet til alle nødvendige papirer var utfylt tok det en drøy time, noe som ikke er helt forenelig med undertegnedes noe underutviklete tålmodighet.

Men, alt ordnet seg til slutt og bil fikk vi. Riktig nok ikke helt den bilen vi hadde bestilt, men vi ble da glad i den etter hvert.

Den ene bilturen gikk til Petra, som ligger ca. tre timers kjøring fra nordenden av Dødehavet. Veiene var ganske fine og med lite trafikk var det en fin tur i et veldig spesielt og spennende landskap. Særlig spektakulært var det da vi kom et stykke opp i høyden.

Etter en te-stopp og en fylle-bensin-stopp underveis fant vi etter noe om og men fram til hotellet, La Maision. Da vi var der var det ganske stille på hotellet og i området rundt, men så var vi da også der et stykke utenom sesong.

Petra

Fra hotellet er det bare noen få meter å gå til inngangen inn til Petra. På kvelden gikk vi gjennom den en kilometer lange ravinen (Siq) inn til skattkammeret al-Khazneh hvor beduiner underholdt både oss og de andre turistene som hadde strømmet til. Dessverre var dette litt lite interessant i lengden, så vi bega oss heller på hjemveien.

Dagen etter skulle vi beskue Petra i dagslys, men ettersom reisefølget ble sykt måtte jeg ta turen alene.

Vel inne i Petra ble jeg møtt av imponerende og fascinerende bygninger hogd ut i fjellet. Også de naturlige steinformasjonene er fantastiske, så hele denne dagen er kort og godt en av de beste og mest interessante jeg har hatt på reise!

Samtidig skjønte jeg ganske snart at jeg hadde tatt meg vann over hodet (det tørre klimaet til tross) da jeg trodde jeg skulle rekke å se hele Petra til fots. Jeg valgte nemlig å ta turen opp i høyden noen hundre meter etter inngangen for å beundre utsikten, og dette tok såpass lang tid at jeg ikke rakk over mer enn drøyt halvparten av det enorme området som utgjør Petra.

Hadde jeg visst det jeg nå vet hadde jeg nok takket ja til en kamel-tur inn til klosteret ad-Deir og så gått tilbake. Akk ja, det får bli neste gang.

Det er mange små (og noen store) boder i Petra hvor man kan kjøpe med seg mer eller mindre fine suvenirer. Også på uveisomme plasser oppe i fjellene. Jeg valgte å kjøpe en smykkeeske av en liten jente som Tales tantebarn Alma fikk da jeg kom hjem, og et par dyrefigurer av en liten gutt på veien ned fra fjellet.

Karak

Dagen etter reiste vi til festningsbyen Karak/Kerak, en drøy times kjøring inn i landet fra Dødehavet. Vel framme ble vi møtt av en svært vennlig mann som faktisk hadde reservert en plass til bilen vår, beleilig plassert rett utenfor en restaurant drevet av den samme, vennlige mannen. Den finta får du prøve på en annen turist, din luring!

Vi parkerte i stedet et stykke lenger borte i gata, noe som gjorde at vi slapp å bruke halve dagen i den vennlige mannens restaurant.

Karak festning er (litt blasert) som gamle festninger flest ofte er, men samtidig er det en spesiell og ganske mektig følelse å gå rundt på dette stedet hvor så vel korsfarere som Saladin har vært.

Da vi skulle hjem viste det seg at parkeringsvalget hadde ført til at vi hadde blitt inneparkert av en noe selvopptatt og skjødesløs jordansk kvinne. Ja ja. Vi kom oss løs og vi og de etter hvert mange assistentene (inkludert fire politimenn(!)) som hadde kommet til vår inneparkerte unnsetning, var skjønt enige om at dama var teit.

Vakkert, men ikke uten unntak

Jordan er spesielt og naturskjønt, men ikke bare det. Langs veien er det på ettermiddagene rene folkeansamlinger, det virker som det er her jordanerne drar på picknick. Det er også et omfattende salg av frukt, grønnsaker og diverse andre produkter i små skur langs veien over alt i landet. Dessverre bidrar disse aktivitetene til at det mange steder ser slik ut.

Oppsummert var Jordan en veldig positiv opplevelse. Overalt ble jeg møtt av positivitet, vennlighet og hjelpsomhet. Det er et flott og fascinerende land som har mye å by på.

Reiseinformasjon Jordan

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Jordan