Vakkert og vilt på Island

Sagaøya Island har naturligvis så mye, mye mer å by på enn det landets navn indikerer. Det har Frode vært så heldig å få nyte godt av flere ganger takket være samarbeidet med nordiske fagforeningskollegaer, og i september 2006 var Tale også med til Island.

Publisert: 15. mars 2016

Islandshest 2006

På vår eneste felles Island-tur tilbragte Tale en dag på hesteryggen mens Frode bedrev møtedeltakelse i nesten like fin stil. En frisk og fin tur i vakre omgivelser hadde tydeligvis en svært positiv effekt, da hun virket å bli opptil et par tiår yngre på turen. Riktignok før stølheten begynte å gjøre seg gjeldende i en riderusten kropp.

Før dette hadde vi som deler av fellesaktivitetene med Frodes kollegaer blant annet duvet rundt i den Blå Lagune og vi var begge med på en omvisning på Alltinget under kyndig ledelse av vår venn Ögmundur.

Island til bils

Da vi var på Island i 2006 foretok vi en utforsking av Reykjaviks nær- og litt fjernere områder. Vi leide bil og kjørte rundt et par dager, riktig nok ikke lenger enn at vi overnattet i Reykjavik hver natt. Og leie bil og kjøre rundt selv er noe vi absolutt vil anbefale, men da gjerne en jeep så man også har mulighet til uortodokse avstikkere her og der.

På denne turen hadde vi kun en liten Yaris til disposisjon, som for så vidt gjorde det den skulle, men litt begrensende var det. Da Frode noen år senere cruiset rundt et par dager med jeep ga det vesentlig økte muligheter til å ta avstikkere hit og dit, noe vi liker godt.

Vestlandet

Den første dagen reiste vi nord-/nordvestover, mer eller mindre på måfå for å se hva som befant seg i den retning. Så snart vi hadde passert det som må være et av Islands fineste stedsnavn, Mosfellsbær, forsvant de fleste andre bilene og vi hadde veien mer eller mindre for oss selv.

Det var en deilig og fri følelse å cruise rundt i et veldig spennende landskap. Vi så både fjell og daler, vulkaner og hav, kirker og små lokalsamfunn.

Snæfellsjökull

Vi foretok en fornuftig og trivelig stopp i Arnarstapi ved foten av Snæfellsjökull.

Dessverre var været ikke helt på vår side da vi var der, men vi fikk da likevel et fint inntrykk både av vulkanen som var inspirasjon for Jules Vernes berømte bok «Reisen til jordens indre» og av de vakre omgivelsene.

Et lite stykke videre vestover kom vi over en fjellformasjon i havgapet som lignet en blanding av en and og et vikingskip (viking-and?), hvor vi ruslet rundt i dette flotte og nesten magiske landskapet og fotograferte litt før vi fortsatte ferden nord-vestover.

Blant stedene vi stoppet på underveis, var Saxholl-krateret et høydepunkt.

I Stykkishólmur på nordsiden av Snæfellsnes-halvøya stoppet vi for en kaffe, før vi satt så rak kurs tilbake til Reykjavik som råd var.

Hvalfjordur

Frode var også på tur i noe av det samme området da han var på en jeeptur i 2014. Hovedmålet var Hvalfjordur ca. fem mil fra Reykjavik. De første par milene følger samme vei som mot Snæfellsnes, men i stedet for å kjøre den nymotens tunnelen som går under fjorden, svinge jeg av rett før den og fulgte i stedet den gode gamle kystveien som går innover fjorden.

På vei innover foretok jeg en liten stopp ved det vernete naturmonumentet Stedji. Vel verdt en stopp!

Målet for turen inn Hvalfjordur var Glymur-fossen, Islands høyeste fossefall, innerst i fjorden. Dessverre var det veldig mye vann i elva som må krysses for å få full oversikt over fossen, og dessuten besto «broa» over elva av to tau, så jeg feiget ut. Rett og slett. Men det var en feiende fin tur i et vakkert og spennende landskap likevel.

På vei ut på den andre siden av fjorden innvilget jeg meg en lunsjstopp på fabelaktige Ferstikla, som er en fiffig kombinasjon av bensinstasjon, butikk, cafe, diner, bar og hvalmuseum. Og burgeren var slett ikke verst den heller!

Borg og Borgarnes

Med mat i magen og lett til sinns etter besøket på dette fine stedet dro jeg videre vestover og var blant annet innom Borg, hvor Egil Skallagrimsson bodde. Og hvor vi også svingte innom på turen vår i 2006.

På vei tilbake til Reykjavik ble det også en sving innom Borgarnes, hvor jeg var eneste besøkende på Islands Landnåmsenter. Med guide på øret og godt humør tok jeg turen gjennom utstillingen, og hadde det riktig så fint i all min ensomhet.

Sørlandet

Golden Circle

En av de mer eller mindre obligatoriske øvelsene for enhver Islands-turist er Golden Circle, som omfatter Tingvoll (Þingvellir), Geysir/ Haukadalur og Gullfoss.

Obligatorisk anlagte som vi er og med bilen lastet med niste, drikke og kameraer, og med vindusviskerne på full guffe, dro vi derfor innover i landet i 2006. Da vi la ut fra Reykjavik var det et skikkelig drittvær, men heldigvis ble det gradvis bedre jo lenger inn i landet vi kom, og da vi var framme ved første stopp hadde heldigvis regnet gitt seg.

Tingvoll (Þingvellir)

Tingvoll er stedet hvor representanter fra alle tolv tingkretser ble samlet i år 930, for å fastsette lover, avgjøre tvister og dømme lovbrytere. Ettersom dette var den første parlamentsforsamling i verden har stedet gjort seg vel fortjent til en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Landskapet rundt er også veldig flott og interessant, da det er her skillet mellom det europeiske og det amerikanske kontinent går.

Geysir / Haukadalur

Geysirfeltet i Haukadalur er neste stopp på den gyldne sirkel. Geysir er den eldste kjente geysiren, og har egentlig bare ett problem: Utbruddene skjer veldig sjelden, så det kan fort bli veldig lenge å vente på den, selv om den sikkert er et flott syn.

Da er det bedre å satse pengene på den noe mindre, men langt mer ivrige og pålitelige, Strokkur, som ligger rett ved siden av. Her har selv den mest utålmodige en god sjans til å få med seg et utbrudd eller to siden dette fenomenet inntreffer ca. hvert 5.- 6. minutt eller der omkring. Vannstrålen står da 20-30 meter opp i været, hvilket slettes ikke er dårlig.

Som en liten navnemessig kuriositet, så ligger gården Haukadalur like i nærheten av de varme kildene. Her vokste historieskriveren Are Frode opp, og fikk opplæring av en kar som het Teit. Ettersom Frode betyr «klok» er jo det helt logisk, og forklarer kanskje ett og annet.

Gullfoss

Gullfoss er en fredet foss ca. 120 km nordøst for Reykjavík. Det er et imponerende skue å se de voldsomme vannmassene, og heldigvis var været ganske bra da vi var her.

Kerið, Urridafoss og de islandske skoger

Vi kjørte deretter ned til Selfoss på sørkysten, og på veien fra Gullfoss til Selfoss stoppet vi blant annet ved den vulkanske kratersjøen Kerið og passerte også en av de ytterst få skogene på Island. Kanskje ikke så imponerende skog for en nordmann, men en skog var det. Den var til og merket som en severdighet.

Vi var også innom Keldur og så på det eldste torvhuset på Island, etter å ha kjørt en veldig fin og ganske lang grusveistur for å komme dit. Dessverre var det som måtte være åpent av severdigheter stengt da vi ankom, men vi ble ikke sure av den grunn, for vi fikk blant annet med oss en fin dose vakker natur også her. Og litt dyreliv.

Ved elva Ölfusá, og fossen Urridafoss, la vi inn en liten pause for å beundre «vatnsmesti foss islands», dvs. fossen på Island med størst vannføring.

Selfoss og Stokkseyri

På en tur til Island i april 2011 var Frode på tur med nordiske kollegaer til Selfoss og Stokkseyri. Selfoss (ca. en times kjøretur fra Reykjavik) er for øvrig et sted Frode har vært i tre ganger, men (unnskyld, Selfoss) føttene mine har aldri berørt bakken der. Jeg har bare kjørt gjennom på vei til mer fristende destinasjoner.

I Stokkseyri besøkte vi blant annet galleriet til den islandske maleren Elfar G. Þórðarson.

Shopping er ikke min sterke side, men jeg klarte faktisk og praktisk nok å kjøpe et maleri der, som med litt om og men både ble betalt i en bank i Reykjavik dagen etter og buksert hjem på flyet noe senere.

Ca. samme historie gjentok seg i 2014, da et nytt maleri av den samme maler fant veien fra Sagaøya til Oslo. Men denne gang var jeg alene i Stokkseyri.

Fossetur 2014

Da Frode tilbragte et par ekstradager (etter et møte) på Island i mai 2014 var formålet ganske enkelt å kjøre en del rundt og se, slappe av og nyte.

Fullt utstyrt med turantrekk, niste, drikke, fulladet kamera, solbriller og jeep la jeg i vei sørover. Turen gikk som vanlig gjennom, ikke innom, Selfoss og videre derfra innover mot Hjalparfoss som ligger lett tilgjengelig nært veien.

Jeg foretok også en stopp på Thjodveldisbærinn, en reproduksjon av gården Stöng fra den islandske samveldetiden (930-1262) rett i nærheten.

Hovedmålet for turen var området hvor Stöng, som er «modell» for Thjodveldisbærinn (over), lå fram til det ble utslettet av et Hekla-utbrudd i 1104. Stedet var varmt anbefalt av islandske kollegaer, men pga. ugreit vær var veien stengt, og det var dessverre ikke tid til å gå de få kilometerne inn til Stöng. Jeg får satse på at det islandske veivesenet fikser brasene til neste gang, for området er visstnok veldig interessant og vakkert.

Herfra gikk turen innover i landet et stykke, og på en del kilometer må jeg innrømme at det ikke var så mye å oppleve. Da jeg var i ferd med å snu så jeg på kartet at det gikk en annen vei tilbake til kysten. Riktig nok en mindre og dårligere vei, så det så ut som en god plan. Og det var det.

Noen kilometer avgårde på denne veien så jeg nemlig et skilt som viste vei inn på en veldig smal og steinete vei, mot Þjófafoss. Þjófafoss ligger noen kilometer fra veien, men trygt plassert i en jeep gikk det som fot i hose. Og avstikkeren var definitivt verdt det! Fossen og området rundt var helt enkelt magisk!

Også på denne turen ble det en stopp i Stokkseyri og et nytt maleri av Elfar G. Þórðarson ble som tidligere nevnt anskaffet. Jeg tok meg også tid til en liten rusletur langs sjøen, før jeg kjørte kystveien et stykke før jeg skar innover i landet og tilbake til Reykjavik. Vel tilbake på hotellet var jeg særdeles enig med meg selv om at det hadde vært en veldig fin tur!

Østlandet

Det islandske Østlandet har også blitt besøkt av en av oss, nærmere bestemt av Frode i 2005. Sammen med flere nordiske fagforeningskollegaer fløy jeg til Egilsstaðir og tok derfra buss til Karahnjukar, som er et enormt damanlegg som forsyner aluminiumsanlegget ved Egilstadir med energi.

Vi var inne i et digert anlegg inne i fjellet og så på (blant annet) noen voldsomt store turbiner. Vi fikk også se det store området som skulle legges under vann, og vi fikk besøke brakkebyene hvor tusenvis av utenlandske arbeidere bodde mens de jobbet på anlegget.

Miljøbevegelsen (og mange andre) protesterte kraftig mot utbyggingen pga. de store miljømessige konsekvensene. Fagbevegelsen på sin side var ikke særlig fornøyd med måten anlegget ble bygget på, og da i særdeleshet forholdene for de utenlandske arbeiderne.

Det ble også tid til natur på turen, i form av blant annet det imponerende juvet Hafrahvammagljufur.

Gvendolina, bussen vår, fikk det for øvrig litt tungt på turen og stoppet midt på vidda. Etter en stund kom hun til hektene igjen og fikk fraktet oss ned til Egilstadir hvor vi inntok et måltid mat på Egilsstaðir Guesthouse før ferden gikk tilbake til Reykjavik og hageparty hos vår islandske venn og vert, Ögmundur, som var leder av YS’ søsterorganisasjon på Island.

Reiseinformasjon Island

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Island.