Vakre og golde Grønland

Grønland er kanskje ikke det mest typiske, eller mest åpenbare, reisemålet. Det er det heller ikke for oss, så det måtte en nordisk fagforeningskonferanse i april 2013 til for at vi skulle finne veien dit. Reisen, og utfluktene vi deltok på, ble bestilt gjennom Grönlandsresor i Stockholm. Takk til fra Monica hos Grönlandsresor for god, vennlig og tålmodig assistanse.

Publisert: 12. mars 2015

Det går ikke direktefly fra Norge til Grønland, så for å komme oss avgårde måtte vi først til København og tilbringe en natt der, før vi fløy videre tidlig neste morgen. I København, eller mer presist Kastrup, overnattet vi på Quality Hotel Airport Dan. Et typisk transitthotell for flypassasjerer som ankommer sent og reiser videre tidlig neste dag, er vel en grei beskrivelse av det hotellet.

Kangerlussuaq

Alle fly fra Europa lander på Grønlands eneste internasjonale lufthavn i Kangerlussuaq (Søndre Strømfjord), som var en amerikansk militærbase fra 1941 til 1992.

Flyplassterminalen består praktisk nok også av Hotel Kangerlussuaq, og det var her vi tilbragte vår ene natt i Kangerlussuaq. Svært enkel standard, men greit nok. Den eneste restauranten og den eneste baren i nærheten var også i samme bygg. Også dét svært praktisk.

I Kangerlussuaq deltok vi på to utflukter: En tur til innlandsisen og en tundratur i Kangerlussuaqs nærområde. Begge organisert av World of Greenland.

Innlandsisen

Turen til innlandsisen (Ice Cap Point 660) varte i ca. fem timer, og brorparten av denne tiden ble tilbragt i bil.

På turen opp til innlandsisen stoppet vi blant annet ved vraket av et gammelt amerikansk militærfly. Dette var ett av tre amerikanske jagerfly som styrtet i 1986 da pilotene måtte skyte seg ut da flyene gikk tom for drivstoff og ikke kunne lande på grunn av tåke over basen i Kangerlussuaq.

Monica hos Grönlandsresor hadde gitt oss klar beskjed om at det er viktig å ha vanntette sko med hard såle, dvs. en «vandringssko» eller -støvel. Og det hadde vi så vi var ganske støe på foten der vi ruslet rundt i isødet. Innlandsisen var kort og godt spektakulær og veldig spennende.

Mat måtte vi ha med selv, men guiden Rasmus serverte oss kakao og kjeks på hjemveien. Riktig så hyggelig var det.

Tundratur

Tundraturen var ikke like spennende, men vi så i hvert fall en – 1 – moskus (på svært lang avstand). Ettersom det kun var en enslig moskus kunne guiden fortelle at dette var en «taper» som hadde blitt utstøtt av flokken. Turen varte i 1 ½ time, og på den tiden rakk vi også en tur opp på fjellet utenfor byen.

Men, det var ikke i Kangerlussuaq vi skulle være, så når de to utfluktene var unnagjort sluttet vi oss til de mange kollegaene som hadde ankommet dagen etter oss og satt kursen for Ilullissat noe lenger nord langs kysten.

På flyturen fra Kangerlussuaq til Ilulissat satt vi på høyre side av flyet, hvilket sikret oss en flott utsikt til innlandsisen og etter hvert den imponerende isbreen Sermeq Kujalle.

Ilulissat

Ilulissat (Jakobshavn på dansk) er Grønlands tredje største by, den største i Discobukta, og nærmeste nabo til den mest aktive isbreen på den nordlige halvkule. Det bor ca. 5000 mennesker i Ilulissat, og visstnok like mange Grønlandshunder.

Grønlandshund

Grønlenderne er for øvrig veldig opptatt av å holde hunderasen ren, fikk vi vite. Grønlandshunder som har vært utenfor Grønland får kort og greit ikke komme tilbake. Og andre hunderaser slipper ikke inn.

I Ilulissat bodde vi på Hotel Arctic, som er et svært så standsmessig hotell i utkanten av byen (på vei mot flyplassen). Hotellet holder bra standard, og vi syntes det var riktig så stas å sitte ute på den store terrassen og nyte vårsola (og en pils) mens vi skuet ut over sjøen.

Vi syntes også det var stas at hotellet viste seg å ha en veldig god strategi for arbeid lærlinger, noe våre grønlandske fagforeningskollegaer i SIK markerte ved å tildele deres lederpris for 2013 til hotellets administrerende direktør mens vi var der.

Ilulissatfjorden får tilført store mengder is fra den rasktflytende isbreen Sermeq Kujalleq, så det er til en hver tid en mengde isfjell i fjorden utenfor byen og landskapet og utsikten er dermed i stadig forandring. Sermec Kujalleq er verdens mest produktive isbre, men har i løpet av de siste 20 årene trukket seg hele 15 kilometer tilbake.

Ilulissat fjord

Deltakerne på NFS-konferansen og følgepersoner fikk mulighet til å observere isfjell på nært hold. Vi var på en strålende fin båttur på Ilulissat fjord, som er på UNESCOs verdensarvliste. Lunsjen inntok vi i friske og flotte omgivelse mellom isfjellene. Spektakulært.

Vi kræsjet også med et isfjell, men vi mistenker at dette var en kontrollert kræsj. Men isfjell er isfjell! På bildet viser lederen av ASI (LO) på Island stolt fram en bit av isfjellet, som han skulle ha med seg hjem som et minne fra den flotte turen.

Sermermiut

Ettersom vi ble igjen noen dager etter konferansen fikk vi også litt tid til å se oss om i Ilulissat og omegn. En dag var vi på guidet vandring til den gamle bosetningen Sermermiut, som ligger kun et par kilometer fra byen. Fram til 1727 var Sermermiut den største bosettingen på Grønland med over 250 innbyggere, men nå er det kun noen få spor igjen av dette. Utgravinger har vist at dalen Sermermiut har vært bosted for mennesker i mange tusen år.

Til Sermermiut går det flere veier. Første gang valgte vi standardløypa (med guide og to tyske damer som følge). Denne turen er veldig enkel og overkommelig også for de som er litt dårlige til beins.

Langs kysten

Vi tok også turen langs kysten, noe som var litt mer krevende, men heller ikke spesielt vanskelig. Den eneste utfordringen besto i at det ikke var noen sti å følge all den tid det fortsatt lå snø på bakken og vinden hadde føyket igjen det som måtte være av spor etter tidligere turgåere.

Det er også andre muligheter for å komme seg dit, og uansett hvilken vei man velger så er synet av isfjellene som tårner opp i havet en opplevelse man sent vil glemme.

Ilulissat by

Lørdagen valgte vi å gjøre relativt enkel, med en rusletur i byen og området rundt, deriblant som nevnt nok en tur til Sermermiut, men en annen og litt mer vrien rute enn dagen før.

For øvrig var det litt morsomt å spise lunsj på Hotel Icefiord, da de tydeligvis ikke var vant til å få lunsjgjester. De så litt undrende på oss da vi forsøkte å bestille lunsj, men ettersom det hadde vært et selskap der tidligere på formiddagen hadde de litt rester igjen, som vi kunne få til redusert pris. Godt var det og vi var dermed både blide og mette da vi tok fatt på turen langs kysten til Sermermiut.

En tur rundt i byen er også fint, og vi gikk blant annet ned til sjøen i nærheten av sykehuset og kirken i byen. Også her er det flott utsikt mot isfjellene som sakte, sakte flyter forbi.

Rett i nærheten av sykehuset ligger et museum i det gamle huset til polforskeren Knud Rasmussen. Rasmussens ekspedisjonsbravader er en sak, men for oss var det mest imponerende Rasmussen utrettet at han klarte å hindre at Grønland ble delt mellom Norge og Danmark (Norge tapte sitt krav på Østgrønland ved den internasjonale domstolen i Haag i 1933).

Vi besøkte også Ilulissat kunstmuseum, hvor det er en hovedvekt på malerier av den danske maleren Emanuel A. Peterson. Og med det hadde vi faktisk besøkt de to museene som finnes i byen. Begge to vel verdt et besøk.

Det var også mulighet til (for eksempel) å delta på en hundesledtur, men det syntes Tale hørtes både litt slitsomt og ganske dyrt (1595 danske kroner) ut på fridagen sin, så hun lot det være.

Til og fra Grønland

Reisen er både ganske lang og ganske dyr, men vi angrer overhodet ikke på at vi valgte å reise dit. Stedet er svært annerledes enn noe annet sted vi har besøkt, og var fullt og helt en positiv opplevelse.

Derimot kan det å komme seg dit (og ikke minst derfra), by på utfordringer. Ettersom passasjerene som skal til for å fylle opp avgangene til København flys inn med småfly fra en rekke steder rundt om på Grønland, og det kan være mye vær på den store øya, er forsinkelser ikke uvanlig. Vi var heldige med våre flytider, men andre vi var sammen med på Grønland opplevde til dels lange forsinkelser på hjemreisen.