Gozo – Den grønne lillesøstera

På Malta-turen 2013 tilbragte vi også noen dager på Maltas grønnere lillesøster i Nord, Gozo. Vi tok buss fra Mellieha til fergeterminalen (Cirkewwa), en tur som tar et lite kvarter. De fleste bussene som passerer Mellieha sentrum har fergeterminalen som endestasjon. Ved ankomst Cirkewwa ble vi møtt av en horde «selgere» til båtturer og andre utflukter. Litt slitsomt.

Publisert: 26. juli 2015

Til vår lille overraskelse kunne vi ikke kjøpe billett til Gozo på fergeterminalen. Den må nemlig kjøpes først når man skal returnere fra Gozo. Dette i følge den hyggelige og tålmodige terminalbetjenten, som ikke så ut til å savne et skilt som opplyste de reisende om dette. Fergene går med ca. 45 minutters intervall.

Gozo har mellom 25 og 30 000 innbyggere, som i hovedsak er fordelt på 16 byer og landsbyer. Gozo er stillere, roligere og fremstår som noe vennligere enn storesøster. Øya er også mer landlig enn hovedøya.

Xlendi Bay

Under oppholdet på Gozo bodde vi i Xlendi Bay på vestsiden av øya. For å komme oss dit fra fergeterminalen hadde vi valget mellom å ta buss til hovedstaden Victoria (rute 301) og ny buss (rute 306) til Xlendi Bay, eller ta den litt enklere, men ganske mye dyrere, varianten, og hoppe inn i en taxi. Vi valgte det siste. Fra fergeterminalen koster det ca. 15 Euro til Xlendi Bay (det gjorde i hvert fall det sommeren 2013).

Xlendi er opprinnelig en liten fiskelandsby, men det er det vanskelig å se i dag. Samtidig har byen beholdt sjarmen, til tross for stort turistinnrykk. Beliggenheten og omgivelsene får ta en god del av æren for dette.

Byen ligger vakkert til innerst i en trang bukt, omgitt av åser og bratte klipper. I havna duver de tradisjonelle luzzuene (fargerike fiskebåter) og det er et yrende badeliv.

Vinterstid har Xlendi imponerende 27 – tjuesju – innbyggere. I sommermånedene øker dette tallet til 1500. Dette i følge en nyfunnet bekjent på stedet, som delvis er servitør (på Pirates Gallery) og vekter/sikkerhetsvakt/utkaster. Mannen var født og oppvokst i Xlendi og var fast bestemt på at september er den beste måneden, for da blir temperaturen levelig, og det gjør også turiststrømmen. For egen regning syntes vi juni også var helt bra, og det er sikkert mai også.

Dagligvarebutikk savnes

Xlendi har en stor mangel, og det er at det ikke er noen dagligvarebutikk i byen. Den som var gikk konkurs for et par år siden, og siden har man måttet reise inn til hovedstaden Victoria (10 min. med buss) eller til nabobyen Munxar (5 min.) for å kjøpe matvarer. Etter lokalt sigende skal det komme en matbil til byen hver dag kl. 11.30, men den så ikke vi noe til.

Ellers kan man selvsagt leve godt på det byen kan tilby på sine mange restauranter og barer, og for eksempel kjøpe en baguette på kvelden til frokost dagen etter. I kiosken på havna (og andre steder) kan man kjøpe vann, vin, øl osv.

Turistkontoret

Foruten den lovede matbilen kunne våre lokale venner fortelle at det ikke er noen turistinformasjon i byen. Bussen så vi som sagt ikke, men turistkontoret snublet vi over kort tid etter å ha blitt fortalt at slikt ikke fantes i byen. Våre lokale informanter kunne hatt et noe høyere presisjons- og prestasjonsnivå.

Turistkontoret ligger litt inn i byen, rett før kirka. Informasjonen vi fikk på turistkontoret var dog ikke all verden, så kanskje det er like greit å gjøre som vi gjorde da vi ikke var fornøyd med svarene på turistkontoret: spørre i resepsjonen på hotell San Andrea.

Promenaden

Langs den ene siden av bukta er det anlagt en fin promenade, og med tilgjengeligheten til sjøen er det en smal sak å gli ut i vannet til et forfriskende bad. Gjerne etter et bedre måltid på en av restaurantene i havna.

Mens vi var i Xlendi var det manetinvasjon en av dagene (mauve stinger), og ettersom disse er av den svært hissige typen er det best å holde seg unna vannet, eller dra lenger ut i bukta.

På høyre side av bukta (sett fra byen) er det anlagt en sti ut til noen grotter og et «vindu» mot havet. I portalen mot slutten av stien er det et minnesmerke over en lokal unggutt som mistet livet her for noen år siden.

Ras-Il-Bajda-tårnet

Ytterst i bukta ligger Ras-Il- Bajda-tårnet, bygd i 1650 (og dermed det eldste på Gozo) for å forsvare byen mot angrep fra havet. Området rundt tårnet er definitivt verdt et besøk, da vær og vind har skapt et veldig særegent og fascinerende steinlandskap her. Ved Ras-Il- Bajda-tårnet kan man med litt hell være mutters alene i et spektakulært landskap. Man ligger riktig nok på stein, men vi foretrekker faktisk det, og her kjentes til og med steinen myk ut.

Overnatting i Xlendi Bay

I Xlendi Bay bodde vi på Odyssevs Court. Stedet ligger i utkanten av byen (opp en veldig bratt og seig bakke), og har enkelte mangler (som enkelt kan utbedres). Blant annet manglet det tørkestativ, lys på balkongen og Wi-Fi. Dessuten var det ingen vaskemaskin her, som vi hadde blitt så godt vant til å ha i Mellieha.

Spisesteder i Xlendi Bay

Spisesteder er det som nevnt mange av, og det er sikkert mange som er bedre enn de vi prøvde. Eksempelvis spiste vi en kveld på Il Terrazzo i utkanten av byen (stedet valgt pga. beliggenheten og utsikten), hvor vi (foruten den tradisjonelle maltesiske hvitvinen) inntok fisk, i form av Red Snapper og Bream (Brasme).

Fisken smakte godt den, men dessverre viste det seg at restaurantens fileteringsekspert nok hadde overdrevet sine ferdigheter da han fikk (eller tok) jobben. Bakgrunnsmusikken var i tillegg av det irriterende slaget, så neste gang vi skal nyte et fiskemåltid i Zlendi prøver vi nok et annet sted (for eksempel Ta’ Karolina eller The Boat House, som vi dessverre ikke rakk å prøve, men har hørt en del fordelaktig om i ettertid).

Victoria

Victoria er hovedstaden på Gozo, og med sin sentrale beliggenhet på øya er det vel maks 20 minutter med buss dit fra nær sagt hvor som helst på øya. Fra Xlendi Bay var det 10 minutter (rute 306).

Vi tilbragte mesteparten av besøket i Victoria på citadellet, som troner over byen. Her er det flott utsikt og vi kunne se havet på alle kanter av Gozo. Inne på området er det trivelig å rusle rundt, og et besøk i katedralen fikk vi også med oss.

Det spesielle med katedralen er at den har en flott «juksekuppel» inne i katedralen, malt som en illusjon for å kompensere for at man ikke hadde råd til å bygge en ekte kuppel. ….men den store rosinen i pølsa, som pussig nok ingen snakker om, er at selveste julenissen ligger begravet her.

Mat og drikke måtte vi også ha, og til det formål fungerte Café San Martino fint: Flott utsikt, men litt masete (eller ivrig) innehaver.

Fottur Xlendi – Dwejra Bay / The Azure Window

Et av «must’ene» på Gozo er, eller rettere sagt var (hele vinduet raste i havet 8. mars 2017), et besøk til the Azure Window. Så dit måtte vi selvsagt reise. Etter å ha konferert med både offisielle og høyst uoffisielle kilder fant vi ut at man kommer seg enkelt dit med enten rutebuss eller turistbuss fra de fleste steder på Gozo, alternativt kan man sikkert komme seg dit med båt også. Vi valgte derfor å gå.

Fra Xlendi brukte vi ca. halvannen time på turen, og vi gikk da en rute som gikk litt inne i landet. Det er ikke noe vann å finne på veien, så vi hadde kjøpt med rikelig med drikke i kiosken på havna, rett ved der stien opp åssiden starter.

The Azure Window (maltesisk: Tieqa Zerqa) er en naturlig bue som stikker ut i havet. Rett i nærheten ligger «innlandssjøen», som er en lagune av sjøvann knyttet til Middelhavet gjennom en åpning dannet av en smal naturlig bue. Her er det også en strand hvor det er fint å bade, så det gjorde ikke vi. I stedet tok vi et bad i Djewra Bay noen hundre meter unna, på tilbakeveien. Fint, fredelig og anbefales!

I området rundt the Azure Window er det flere kiosker og kafeer, så her provianterte vi før returen.

På hjemturen fulgte vi stien langs kysten, opp fra Dwejra Bay, langs kanten og opp til toppen. Her er det flott utsikt over bukta og the Azure Window!

Stien langs klippekanten er kort og greit spektakulær, og litt skummel for de med respekt for høyder og skepsis mot fall fra stor høyde. Foruten et flott landskap er det også fascinerende å se plasseringen av enkelte jaktbuer. Noen er plassert der ingen skulle tru at det kunne være ei jaktbu.

Denne ruta viste seg å være noe lenger enn innlandsruta, men absolutt verdt det pga. naturopplevelsene. Vi brukte 2 timer og 15 minutter tilbake, inkludert flere foto- og drikkepauser.

Xlendi til Valletta

De siste feriedagene skulle vi tilbringe i Valletta. Heldigvis gikk reisen fra Xlendi til Valletta som på skinner, til tross for at den eneste jernbanelinja i landet ligger flere mil unna, og dessuten ble bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig.

Fra Xlendi tok vi buss 306 til Victoria, og den samme bussen videre, da med nummer 301, til havna. Der rakk vi akkurat å kjøpe billett og komme oss om bord. En time og 20 minutter etter at vi forlot leiligheten i Xlendi var vi i land i Cirkewwa.

Fra fergeleiet går det flere busser (i hvert fall nummer 41 og 42) til Valletta. Turen dit tar, pga. veistandarden og trafikken, ganske lang tid, men kan også være ganske underholdende i seg selv. Vår buss brukte ca. halvannen time, og det skyldtes ikke at sjåføren var særlig tilbakeholden eller passiv i trafikken.

Reiseinformasjon Malta

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Malta.