Paradisiske Gavdos

Sommeren 2016 fikk vi omsider stiftet bekjentskap med Gavdos, Europas sørligste punkt og stedet der Odyssevs angivelig tilbragte flere år i ufrivillig selskap med nymfen Kalypso. For å ha nevnt noe.

Publisert: 24. august 2016

Egentlig skulle vi ha vært her for lenge siden, men dessverre nektet værgudene oss adgang to år tidligere. Båten går nemlig ikke når det er (for) kraftig vind, og det er det stadig vekk på disse kanter.

Uansett, etter en noe bølgete (det meste er det med sarte Samaria) men fin femtimers båttur fra Paleochora ankom vi havna (Karave) på denne 33 km2 store øya med om lag 50 fastboende. Og det gikk ikke lang tid før vi forsto godt alle lovordene vi hadde hørt om Gavdos.

Vi følte umiddelbart en deilig sinnsro og tidløshet her. Stemningen, roen, naturen, sjøen, maten, menneskene: alt ligger til rette for å ha det utomordentlig bra her! Gavdos var kort og greit svært positiv og idyllisk opplevelse!

Med medbragte sykler kom vi oss raskt og elegant rundt på Gavdos, selv om det pga. varmen ble i overkant strabasiøst å sykle opp de tyngste bakkene, særlig opp til hovedstaden Kastri. Desto lettere var det på hjemveien, naturlig nok.

Sarakiniko

Vi hadde, i god Jonassen-tradisjon, valgt å bo i Sarakiniko. Dermed holdt vi noen av de stolte familietradisjonene ved like, dvs. de som ikke innebærer å for eksempel sove under en busk i sanddynene.

Vi valgte i stedet å gå for den råflotte og moderne varianten, og innlosjerte oss hos Gerti og Manolis, som er både kjente og sentrale figurer i det lille samfunnet Sarakiniko.

Rommet vi fikk var av enkel men fin standard, og med beliggenhet så godt som rett på stranda var vi godt fornøyd med dette. Fra rommet hadde vi et helt ypperlig utgangspunkt for å starte dagen med et morgenbad og det var kort vei hjem etter å ha avsluttet dagen med en øl på en av strandbarene rett nedenfor rommet.

Hva gjelder strandlivet, så overrasket vi oss selv med å trives godt på sandstrender på Gavdos, deriblant stranda i Sarakiniko. Og det var for så vidt enda godt, for man skal lete lenge og godt for å finne en strand som ikke er sandstrand på Gavdos. Normalt pleier vi så godt det lar seg gjøre å trekke til strender med småstein, men ettersom dette alternativet er svært begrenset på Gavdos måtte vi ta til takke med sand.

Det er også en liten butikk i Sarakiniko hvor man får kjøpt det nødvendigste, og en del produkter som enkelte kanskje ikke vil anse som fullt så nødvendige. Og det kan også være forbundet med en viss risiko å handle her.

Før vi skulle ut på vår første tur på øya skulle vi nemlig kjøpe med oss vann til turen, og det kunne fort fått litt leie konsekvenser. I kjøleskapet inne i butikken var det rikelig med vannflasker med noe blankt i, men vi stusset litt over at det ikke var etiketter på noen av flaskene. Heldigvis skjønte damen i kassa at noe var galt, og spurte pent om vi virkelig hadde tenkt å kjøpe med oss halvannen liter raki til turen vi skulle ut på. Det skulle vi faktisk ikke, og ble da sporenstreks henvist til kjøleskapet med vann i utenfor butikken.

Som nevnt hendte det at vi tok oss en øl etter dagens strabaser, og det var helt utmerket å gjøre det nedsunket i myke stoler i vakre omgivelser i Sarakiniko. Til denne nedtonede aktiviteten var for eksempel Notos Taverna et utmerket valg (notos betyr for øvrig «sør»).

Noe av det mest kuriøse i Sarakiniko, er et amfiteater som er oppført noen hundre meter oppi veien. Dette EU-finansierte prosjektet stiller mange seg undrende til ettersom ingen ennå har sett det i bruk. Den svake utnyttingsgraden valgte vi å gjøre noe med, så da det var fullmåne 20. juli tok vi med oss en retsina og arrangerte vår egen bittelille fullmånefestival her. Riktig så fint og stemningsfullt var det, både for arrangører og begge deltakere.

Når det gjelder mat og drikke i Sarakiniko, så er det et overraskende stort antall tavernaer og barer der, folketallet tatt i betraktning. Blant de måltidene vi inntok husker vi blant annet en bedre fiskemiddag hos Gerti ( Fish Restaurant Sarakiniko/Taverna Sarakiniko), tradisjonell gresk middag på «byens beste» (navnet på stedet er vi ikke sikre på, men det er den som her omtales som Taverna Gavdos) rett over gata fra Gerti, et par frokoster på tavernaen som ligger i tilknytning til butikken og en frokost hos «Four Brothers» (eller Den døde geit, som stedet kalles i enkelte kretser). Ingen ting å utsette på maten noen av stedene.

Tripiti

Det første og viktigste turmålet vårt på Gavdos var til Tripiti, Europas sørligste punkt. Vi syklet de åtte km. fra Sarakiniko via hovedstaden Kastri, hvor vi foretok en høyst nødvendig drikkepause på Stella’s Bakery, til Europas sørligste bosetning Vatsiana.

Her satt vi fra oss syklene og gikk de siste fire kilometerne, hvorav halve turen var langs en kjerrevei. I ettertid har vi funnet ut at det er en langt finere sti fra Korfos på den andre siden av øya, så det får vi prøve neste gang.

Vi fikk gleden av denne stien de siste par kilometerne, og den var riktig så fin, med fint opparbeidet sti mellom furutrærne. Hele veien gikk vi akkompagnert av en liflig oreganoduft, selv om lukten nok ikke var like fremtredende som tidligere på året.

Med totalt 16 km. sykling og 8 km. vandring var det absolutt en tung nok tur i drøyt 30 graders varme, men det var definitivt verdt det! Tripiti er nemlig den reneste idyll, og selvsagt er det stor stas å være på det absolutt sørligste punkt i Europa.

Foruten de mest kjente landemerkene stolen oppå og buen under selve Tripiti, kan området også by på en fascinerende saltsjø, som er uttørket store deler av året.

Da vi var der (2016) lå også en båt som i april 2015 fraktet 140 flyktninger fra Somalia og Syria til Gavdos fortsatt i strandkanten. Heldigvis kom alle ombord seg velberget i land.

Agios Ioannis

Vår andre utflukt på Gavdos var av det enklere slaget: vi snørte på oss skoene og gikk de 4 kilometerne langs kysten bort til Agios Ioannis.

Agios Ioannis er også et riktig så flott sted, med overraskende mange mennesker boende under busker og trær. Og i likhet med Sarakiniko har Agios Ioannis en flott sandstrand, bare enda litt flottere. Faktisk så flott at den for noen år siden ble kåret til verdens nest beste strand.

Etter bading, litt soling og rusling mellom sanddyner og sedertrær inntok vi en svært velsmakende lunsj på Sofia’s, en av tre tavernaer i Agios Ioannis. Utmerket mat, og som vi fant ut da vi kom tilbake til Paleochora, så er Sofia i slekt med Stelios på vårt favorittfrokoststed, Almyrida.

Korfos

Den siste hele dagen på Gavdos la vi dagøkta til stranda på Korfos. Igjen satte vi oss på syklene og la i vei. På veien passerte vi blant annet (igjen) olivenlunden til Stelios på Almyrida.

Turen til Korfos er på bare 4 km, og er såre enkel på utveien, en del verre hjemover da det er ganske bratt opp fra (og for den saks skyld ned til) Korfos.

Uansett, dette viste seg å være nok en utmerket strand, med en blanding av sand og småstein. Det var også få mennesker her (og nesten litt overraskende: alle hadde badetøyet på).

Korfos kunne denne dagen by på særdeles lekevennlige bølger, som både liten og stor hadde stor glede av. På dager med bølger er nok stranda ikke så godt egnet for de minste barna da det ikke er like langgrunt her som på de andre strendene vi besøkte.

Lunsj fikk vi også i oss her, men dessverre var ikke Den sittende kelner av Korfos på jobb (i følge legenden tar han utelukkende imot bestillinger sittende ved gjestenes bord). Maten smakte i hvert fall som den skulle.

Abelos (fyrtårnet)

Den siste kvelden hadde vi planlagt å tilbringe på det nå nedlagte fyrtårnet, for å delta på vår andre private festival denne uken: solnedgangsfestivalen. Som sagt så gjort, eller i hvert fall nesten. Vi mistenker nemlig at vi ble puttet på feil buss (Gavdos Tours), som via diverse lange stopp underveis brukte nærmere 2 timer på de fem kilometerne fra Sarakiniko.

Vi tror det er mer tidseffektive måter å ta seg til fyrtårnet på. Men når rett skal være rett, så hadde nok turen vi havnet på vært mer interessant hadde det ikke vært for at vi allerede hadde besøkt alle stedene vi var innom.

Det viktigste var uansett at vi kom oss dit, og det var virkelig flott å sitte der med en kald Fix og se sola synke ned i havet!

Kastri

Kastri er som nevnt hovedstaden på Gavdos, og var ett av stedene vi fikk et ufrivillig opphold i på vår lange ferd til Abelos. Selv om vi ikke var så fornøyde med denne ekstrastoppen her, må vi i sannhetens navn ta med at Kastri må være den mest sjarmerende og oversiktlige hovedstaden vi har besøkt.

Byen består sånn ca. av en gate, som flankeres av små murhus. I tilstøtende grender(?) er det opptil flere tavernaer/restauranter/barer, hvorav alle hadde godt med plass til nye gjester da vi var innom. Faktisk så vi flere fjærkre enn mennesker da vi var her.

Vi får ta en lengre stopp her neste gang vi besøker Gavdos, for det er helt sikkert lekkert å sitte her oppe og skue ut over de nordlige og østlige delene av øya med noe godt i glasset. Etter sigende skal også øyas beste restaurant ligge her.

På gjensyn, Gavdos!

Ettersom det kun finnes ca. 50 fulltidsgavdere her ute hadde vi nok ventet oss en litt mer øde og stille øy enn hva vi opplevde, noe de 3 – 4000 tilreisende naturlig nok må ta noe av ansvaret for. Dette sagt uten at vi på noen som helst måte opplevde det som kan kalles hektisk eller folksomt. Derimot var det veldig avslappende, god stemning og vakker natur, og brorparten av de andre tilreisende tilbragte dessuten mye av tiden under busker og trær.

Vi er veldig glade for at vi i hvert fall fikk tre hele dager på Gavdos, selv om vi syns også det var i minste laget. Neste gang satser vi derfor på (minst) en uke her så vi får utforsket øya litt mer. Dessuten må vi sørge for å få godt med tid til Gavding, en aktivitet som i korte trekk går ut på å gjøre ingenting.

Neste gang skal vi også sørge for å ha med oss nok kontanter til å forlenge oppholdet hvis nødvendig (ref. det vindutsatte fergesambandet) eller ønskelig, for det er ingen minibank på øya og heller ingen mulighet for å betale med kort.

På Gjensyn!

Reiseinformasjon Hellas

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Hellas.