Granittbyen Aberdeen

Begynnelsen av november 2015 bød på en noe uvanlig ferietur for Frode, da han valgte å tilbringe noen dager i Aberdeen, Skottlands tredje største by.

Publisert: 29. desember 2015

Byen er preget av slående, på sett og vis elegant (og knallhard) granittarkitektur, og som en kontrast var det behagelig og lun stemning rundt omkring.

Når i tillegg den vanligvis regnutsatte og tåkeinnhyllete byen valgte å velsigne meg med tre av fire dager med sol og behagelig temperatur, ble det en riktig så fin tur til granittbyen Aberdeen.

Footdee

Det triveligste strøket i byen var for denne reisende den sjarmerende og fargerike fiskerlandsbyen Footdee ved munningen av elva Dee.

Nå er det riktig nok ikke så mange fiskere igjen her, men de fine, små husene og brosteinsbelagte gatene er fortsatt der. Og stemningen var veldig betagende!

Ytterst på odden gikk jeg en runde rundt Roundhouse (hva ellers skal man gjøre ved et hus med det navnet?)

På vei tilbake til storbyens kjas og storbyens mas, flanerte jeg blidt langs den fine strandesplanaden, og unnet meg også en kaffe i sola på trivelige, men litt slitne, Washington Cafe.

Old Aberdeen

Med sola i ryggen og relativt friskt mot tok jeg en dag beina fatt og spaserte den lille halvtimen det tar å komme seg fra sentrum til Old Aberdeen.

Turen gikk blant annet gjennom universitetsområdet (Aberdeen University ble grunnlagt i 1495), og det var en riktig så fin og stemningsfull spasertur forbi gamle bygninger og gjennom smale og brosteinsbelagte gater.

Samtidig savnet jeg litt «liv» i området. Det var, foruten en del studenter på vei til og fra forelesning, nemlig svært lite aktivitet i området. Og til min skrekk så jeg kun én enslig pub der.

På min ferd gjennom gamle Aberdeen var det umulig å ikke se St. Machar-katedralen. (Ikke det at det er noe poeng i å ikke se den, så er det sagt.)

Seaton Park og Brig o’ Balgownie

Da Old Aberdeen var vel beskuet og fotografisk dokumentert, fortsatte jeg min ferd inn i Seaton Park, som var riktig så trivelig i høstsola.

Her gjennomførte jeg en fin og oppkvikkende tur langs River Don Path, bort til Brig o’ Balgownie, som enkelte hevder er den eldste broa i Skottland.

Her trasket jeg i fotsporene til Lord Byron, hvilket selvsagt er like stas hver gang.

Ferden bragte meg også innom Cathedral Walk (rett ved St. Machar-katedralen), hvor en del av blomstene fortsatt blomstret iherdig, til tross for årstiden.

Castlegate og The Mercat Cross

På og rundt den gamle markedsplassen Castlegate kan man fortsatt se eksempler på Aberdeens gamle middelalderby. Så det gjorde jeg. Slottet er riktig nok borte, men det svært spesielle og ganske kule hovedkvarteret til frelsesarmeen veier til en viss grad opp for dette.

Ved Castlegate står også «The Mannie», byens eneste blyskupltur.

Marischal College

I sentrum av Aberdeen befinner også Marischal College seg, intet mindre enn verdens nest største granittbygning. Imponerende, men samtidig er undertegnede skuffet over at byen som titulerer seg granittbyen har tillatt noen andre å ha en større granittbygning. I øvelsen «verdens største granittbygning» går nemlig seieren til El Escorial utenfor Madrid.

Universitetet i Aberdeen har fortsatt en del aktivitet her, men mesteparten av bygningen huser nå offentlige kontorer.

Museer

Den ene dagen det regnet var jeg ordentlig lur og la opp til hovedsakelig innendørsaktiviteter. Som lagt opp så gjort, og jeg fikk med meg to fine museer, som begge hadde gratis adgang.

Aberdeen Maritime Museum

Aberdeen Maritime Museum fikk jeg et fint innblikk i Aberdeens historie og langvarige forhold til havet, fra tiden da fiske var den dominerende næringen til hvor stor betydning oljen har hatt for velstandsutviklingen i Aberdeen.

I museet brukes følgende som illustrasjon på velstandsutviklingen: I 1961 hadde kun 61 prosent av familiene i Aberdeen privat toalett. I 2012 hadde byen Storbritannias høyeste mangemillionærtetthet per 100 000 innbyggere (London ligger på andreplass). Dessverre sier ikke dette noe om fordelingen av den økte rikdommen, så jeg får bare tro at den har kommet befolkningen som sådan til gode.

The Tolbooth

Tollboden (The Tolbooth), og tidligere rådhus og fengsel, er Aberdeens eldste gjenstående bygning, og befinner seg rett ved Castlegate (over). I dag huser bygningen blant annet et ganske klaustrofobisk museum, hovedsakelig bestående av trange korridorer og trapper, samt celler hvor det tydeligvis ikke var lagt særlig vekt på verken komfort eller utsikt for stakkarene som havnet her.

En del av utstillingen viste også til dels oppfinnsomme eksempler på avstraffelsesmetoder. Det er utrolig hvor kreative vi mennesker kan være når det gjelder å pønske ut måter å plage andre på.

En måte å avstraffe syndere på, var en jernhette («scold’s bridle»), med innovervendt «tunge» inn i den straffedes munn, til bruk på kvinner som lirte av seg bannskap eller drev med sladder. En annen utstillingsgjenstand var bladet («the Maiden») fra byens giljotin.

Øvrige sentrum

Den første dagen i Aberdeen var jeg på et internasjonalt marked på Union Terrace, med mat og ymse annet fra alle hjørner av vår runde klode. Jeg prøvde både tysk og thailandsk mat, og begge deler var riktig så godt.

Visstnok i likhet de fleste aberdeenere (eller aberdonians, som de egentlig heter), var jeg også innom den svært sentraltbeliggende St. Nicholas Kirkyard. Aberdeenerne liker visst å sitte her og hygge seg mellom gravstøttene. Og den tilhørende Kirk of St. Nicholas er riktig så fin, i tillegg til å være den viktigste og samtidig mest undervurderte bygningen i Aberdeen, som det står å lese i en herværende link til omtale av kirken.

Når det gjelder det generelle inntrykket av de sentrale strøk av byen, så fremsto de øvre deler av hovedgata Union Street, og tilhørende sidegater/områder, som noe triveligere enn områdene ned mot Castlegate.

Puber (og litt mat)

Det ble naturligvis noen pubbesøk i løpet av oppholdet, og etter hvert endte Belhaven Best (en bitter) opp som det foretrukne fluidum.

Og for å ta whiskyen også med en gang, så tilbragte jeg noen kvalitetsminutter i Aberdeen Whisky Shop, 474 Union Street, med en svært engasjert og kunnskapsrik whiskyforbandler. Rikelig utvalg i gode produkter og kunnskapsrik betjening kan ikke bli feil! Dette var for øvrig den ene shoppingen jeg foretok i Aberdeen, og valget falt på en 15 år gammel BenRiach.

Praktisk nok bodde jeg på en pub, som i tillegg var blant de beste jeg besøkte i Aberdeen. Globe Inn har musikk i helgene (som jeg dessverre ikke fikk med meg), godt utvalg drikke og absolutt godkjent pubmat.

Vegg-i-vegg med The Globe tilbragte jeg også noen fine kveldstimer på Under The Hammer. I dette trivelige kjellerlokalet er det live-musikk på søndager, men var veldig stille og rolig da jeg var der. Hvilket trolig skyldes at jeg var der på mandag.

Ikke så langt unna «Globen» hadde jeg stor glede av å hvile tunge ben etter utstrakt byvandring på de utsøkte stolene på Mc Nasty’s, 37 Summer Street. Stemningen var også upåklagelig.

En av pubene jeg på forhånd hadde satt meg fore å besøke, var Ma Camerons, 6-8 Little Belmont Street. «The Snug Bar», den lille baren foran den nyere delen av puben, er nemlig byens eldste, med en stolt 300-årig historie.

Og baren var riktig så trivelig den, og i tillegg til et utvalg øl kunne de også by på en svært velsmakende burger.

En annen forhåndsbestemt pub var The Brewdog, 17 Gallowgate, som er stedet for ølhunder. Plassen var riktig så trivelig, med hyggelig og informativ betjening og god egenprodusert øl. Jeg drakk riktig nok bare standardlageren, og den var i hvert fall veldig god.

The Grill, 213 Union Street, var det tredje på lista på grunn av sitt store utvalg whisky. På det punktet innfridde puben absolutt, og puben kan også by på en veldig fin og lang bar, samt en kjempestor rosett i taket. Som en ekstra bonus lå The Grill i praktisk og kort avstand fra soverommet mitt.

De har både dame- og herretoalett på The Grill, men dametoalettet var nok bare til pynt. Da jeg var på The Grill var det nemlig en særdeles lun, maskulin og øldrikkende stemning på puben.

The Malt Mill, 82 Holburn Street, var et ganske så trivelig og akkurat passe rufsete bekjentskap på en tirsdags ettermiddag. Og i underetasjen befinner det seg (visst) et konsertlokale av et visst kaliber. For øvrig var Holburn-området, som puben ligger i, riktig så trivelig der det fremsto som en fin liten landsby i storbyen.

En annen pub som ble avlagt en visitt, var The Stag i Crown Street, etter eget sigende Aberdeens nyeste pub. Så da har jeg altså vært både på den eldste og den yngste.

Det kan forklare at det var litt «sterilt» der, men stedet var slett ikke verst (samtidig som det var et stykke unna å kunne kalles en bra pub). Dessuten får The Stag stort trekk for skvalete musikk.

The Albyn, 11 Albyn Place, er et sted som var greit nok, men jeg vil tippe det er bedre på en årstid hvor det store utearealet kan benyttes. Uansett, så fungerte stedet godt for en stille ettermiddagsøl.

Da de fleste måltider ble inntatt på en pub, er det ikke så mange restauranter å skrive hjem om. En (les: den) som er verdt å nevne er Molly’s Bistro, 43-45 Market Street, hvor jeg inntok en bedre lunsj i rolige omgivelser og blant litt tilårskommet klientell.

Etternavnet til Molly, dvs. Malone, finnes for øvrig rett rundt hjørnet i form av en litt sliten irsk pub. Stedet var brunt, og hadde som seg hør og bør en artig og sikkert alltid tilstedeværende skrue som surret rundt og pratet med alle, undertegnede inkludert.

Ettersom Aberdeen-dialekten ikke er den enkleste å forstå skal jeg ikke påstå at jeg fikk med meg alt han sa, men jeg er i hvert fall sikker på at han ba meg hilse hjem til familien, og det var jo hyggelig av ham.

Hotell

Overnattingen hadde jeg lagt til The Globe Inn, 13-15 North Silver Street, som slettes ikke er noe hotell i det hele tatt. Det er derimot en pub med sju rom til utleie. På en tavle i puben står det at de har «7 en-suite luxury rooms», hvilket er å ta litt i.

Samtidig var rommene slett ikke dårlige, og jeg led ingen nød i mitt lille tårnværelse (MacLeod-rommet, som er vertshusets beste og største). Senga var god, dusjen fungerte som den skulle, og den enkle kontinentale frokosten ga nok energi til formiddagsøktene.

The Globe Inn er for øvrig svært populært blant teaterfolket, som gjerne spiser sin middag eller tar et glass her før en forestilling.

Og når vi først er i dette området: den åpne plassen i umiddelbar nærhet til hotellet, Golden Square, trekkes ofte fram som et utsøkt eksempel på georgiansk stil i Aberdeen. Noen få av disse er fortsatt private hjem.

Reiseinformasjon Storbritannia

På UDs hjemmesider finner man land- og reiseinformasjon, deriblant innreisebestemmelser og generelle råd og tips til reisende, om de fleste land i verden. UDs reiseinformasjon for Storbritannia.