Molly

Molly er født 9. oktober 2012, og kom til oss rett før jul samme år. Gleden var stor, selv om vi nok var litt oppgitte over den elendige timingen det er å bringe en kattunge hjem ca. samtidig som vi skulle pynte juletreet….

Sist oppdatert: 15. april 2016
Publisert: 12. mars 2015

Molly er opprinnelig fra Sande i Vestfold, og det var Mathilde (datteren til Monica og Anders) som hjalp oss med å finne hverandre.

Stamtreet til Molly er ganske enkelt: Ukjent far, mor vanlig huskatt. Og tippoldemoren hennes var perser.

Molly velger oss

Molly har to brødre, og da vi var i Sande for å se på de tre kattungene som skulle få nytt hjem, var det ei som umiddelbart skilte seg ut. Mens brødrene var litt her og der og ikke var så interessert, kom Molly bort til oss. Og ble der. Med unntak av et par korte turer bort for å krabbe oppi støvlettene til Tale. Da var den saken avgjort. Det måtte bli Molly.

Tigerpip

Nå høres det ut som hun het Molly allerede da, men det gjorde hun selvsagt ikke. Mathilde og nabojenta kalte henne Tigerpip. Vi jobbet litt for å komme fram til hva Molly skulle hete, og var innom mye rart, men da navnet Molly ble foreslått var det egentlig ingen tvil. Hun var en Molly.

Vi hentet Molly i Sande 18. desember og etter noen innledende pipende(!) protester gikk turen hjem veldig greit.

Molly kommer hjem

Molly fant seg snart til rette, og begynte å utforske og leke både med sine egne leker og annet som var tilgjengelig i huset.

Rutiner etableres

Molly satt raskt sitt sjarmerende preg på hverdagen vår og etablerte gode rutiner for hvordan ting skulle være.

Det første året spiste hun middag (våtfor) kl. 18 hver dag, hvorpå hun spratt ut, var ute en times tid, kom inn for porsjon nr. to og så forsvant ut igjen.

Mellom 10 og 11 på kvelden kom hun inn, og skulle da ligge i fotenden på sofaen og roe ned etter dagens begivenheter. I hennes første leveår tilbragte hun så godt som hver natt i fotenden av senga vår, men nå har hun fått mer voksne vaner og vimer heller rundt utendørs på nattetid. I hvert fall når det ikke er vinter.

Molly har nå blitt en voksen dame på hele tre år og rutinene hennes har endret seg noe. Middag spises nå kl. 17 og hun går ikke nødvendigvis ut etterpå. Kveldene tilbringes fremdeles ofte i fotenden av sofaen, eller på egen stol foran peisen vinterstid. Og når det gjelder nattesøvn (på vinteren) så inntas den på forskjellige steder i huset, avhengig av humør og dagsform, får vi tro.

Leking og avreagering

På sommeren er det så mye å finne på ute at vi ikke trenger å leke så mye med henne, men når alle de spennende små flyvende skapningene forsvinner utpå senhøsten, er det tydelig at hun blir litt rastløs og frustrert.

I denne perioden må hun derfor aktiviseres med innelek, gjerne i form av baller av ymse slag og lekemus på stang.

Og når ikke det er tilstrekkelig avreagering, fungerer armen til Frode ypperlig til å kvesse klør og tenner på.

Helgene er Mollys favorittperiode i uka, for da er Tale og Frode mye hjemme og hun har tilgang på fang, leking og herjing når det måtte passe henne.

Sterilisering

Da Molly var et knapt halvår gammel tok vi den kjipe turen til dyrlegen for å sterilisere henne, og det syntes hun ikke var spesielt moro, naturlig nok. Enda verre var bodyen hun måtte ha på seg i tiden etterpå, så det var deilig å kunne gi det hersens plagget inn da det etter en drøy uke ble tatt av.

Kavalerene kommer

Molly ble (for Frode) overraskende fort stor, og har tiltrukket seg opptil flere kavalerer. Blant disse finner vi denne karen. Vi har forsøkt å jage beilerne vekk, men det hjelper jo ikke stort når Molly løper etter. Ungdommen nå til dags!

En av beilerne har også kommet inn for å spise maten hennes, noe verken tobente eller firbente i husholdningen var spesielt begeistret for.

Ettersom Molly er sterilisert har interessen fra områdets hannkatter etter hvert avtatt, og det virker av og til som hun savner det, selv om det var litt slitsomt mens det sto på som verst. 

Molly er på feriekoloni

Av og til bedriver de tobente i huset aktiviteter som gjør at Molly må på feriekoloni hos Dieter på Karis Kattepensjonat.

Selv om hun, for å si det forsiktig, ikke er spesielt begeistret over å være i bur, kommer vi oss da på ett eller annet vis inn i bilen alle tre, og selve kjøringen går også nogen lunde greit. Og heldigvis finner hun seg raskt til rette på pensjonatet. Hun er flink til å tilpasse seg, får vi høre, noe vi ikke kjenner helt igjen hjemmefra, men det får nå så være.

Vi har også fått en følelse av at hun henger en del med gutta når hun er på ferie. Første året tok pensjonatets største beboer, Jack, Molly under sine vinger og passet på henne, og da Frode hentet henne i april 2016 fant han henne inne i et bur sammen med en fyr som heter Oliver. Ja ja, kanskje godt hun er sterilisert.

Selv om vi vet at hun har det bra der, er det selvsagt veldig rørende når hun kommer og møter oss og helt tydelig har lyst til å være med hjem, når vi kommer og henter henne.

Vinter-Molly

Ettersom Molly kom til verden i oktober, og var innendørs de første månedene av livet, var snø og kaldt utevær en god stund alt hun kjente til.

Etter noen prøvende runder i dette kalde og rare elementet vendte hun seg på kort tid til vinterlige forhold. Og det hjelper selvsagt på når menneskene skjemmer henne bort ved å måke sti til henne rundt huset så hun skal kunne ta runden sin uansett årstid.

Våren kommer

Det virket nesten som hun ble litt overrasket da snøen omsider vek plass for gress og planter, og ikke minst da det begynte å surre mygg, småfluer og annet gøy rundt omkring. En helt ny verden åpnet seg, og hun viste raskt å sette pris på de mulighetene til lek det ga.

Molly på hytta

Sommeren 2013 debuterte Molly med et brak på hytta i Langesund.

Etter å noe motstrebende ha gått med på å bli med, inspiserte hun raskt hytta og de nærliggende herligheter, før hun dro til skogs og ble borte i 12 timer.

Vi ble naturligvis ganske desperate ettersom timene gikk. Vi lette, vi ropte og vi lokket, men Molly var og ble borte.

Først da vi skulle legge oss og Frode gjorde et siste forsøk på å få kontakt med henne, hørte vi et lite mjau fra skogen ikke langt fra hytta. Og vips var hun der!

Og som vi fant ut senere, så har hun sannsynligvis oppholdt seg rett i nærheten hele tiden, det passet visst bare ikke den unge damen å gi seg til kjenne.

Den fine tradisjonen med å fyke til skogs og bli lenge borte har hun fint holdt i hevd hver gang hun har vært på hytta. Men nå er ikke vi menneskene hennes like hysteriske ettersom vi har relativt grei oversikt over hvor i lende hun befinner seg.

Kontormedarbeideren Molly

Det hender menneskene jobber på datamaskinene sine, og da vil selvsagt Molly i all sin omtanke hjelpe til.

Hun var særlig ivrig da hun var liten, nå har andre interesser tatt litt over for datainteressen.

Gourmeten Molly

Som seg hør og bør ifører Molly seg kun mat av god kvalitet. Det går hovedsakelig i Royal Canin-tørrfor, som hun kombinerer fint med Royal Canin-våtmat til middag. Og en gang i blant flotter hun seg litt ekstra og spiser torsk.

TV-titteren Molly

Molly er glad i å se på TV, og har en allsidig smak i så måte. Dyreprogrammer er naturligvis favoritten, men historieprogrammer er også populært.

Molly får egen dør

I august 2013 fikk Tale det for seg at det ville være kjekt for Molly å ha en kattedør. Etter litt diskusjon fant vi ut at kattedøra skulle være en som leser id-chipen hennes, slik at bare hun kan gå inn gjennom døra og slipper halsbånd, noe Molly garantert ville motsatt seg sterkt.

Det viste seg å være en omstendelig affære å få dette ypperlige forslaget til å fungere. Etter å ha hatt proffe folk til å sage hull og plassere kattedøra i utgangsdøra fra vaskerommet, ville den ikke lese chippen hennes.

Etter å ha ringt til dyrebutikken (som ikke hadde peiling på produktet de hadde solgt), byttet kattedøra og timers googling, fant vi til slutt ut at det var fordi utgangsdøra vår er en branndør som inneholder metall som forstyrrer leseren i kattedøra.

Så, etter 3-4 måneder med åpen kattedør og fritt frem for alle nabolagets katter, fikk vi proffene tilbake for å sage et rundt hull til kattedøra slik at metallet i døra er lenger unna leseren. Spenningen var stor da Molly ble lokket til å prøve det nye arrangementet av en dør, og jubelen var øredøvende da det klikket i utløseren og Molly passerte gjennom, dog med litt besvær fordi kattedøra nå sitter litt lenger opp. Dagen etter dro derfor Frode til Sigvartsen på Grorud og kjøpte en flott og stor steintram å ha foran døra.